Hva betyr low FODMAP-diett?

Hei, og takk for at du skriver til oss i ung.no.

Her finnes det ingen dumme spørsmål, og jeg skjønner godt at du lurer på dette! :-)

Ved irritabelt tarmsyndrom (IBS) har man en slags matintoleranse hvor man reagerer på flere typer karbohydrater i kostholdet. Dette er ganske vanlig, og en helt ufarlig tilstand som rammer nesten en fjerdedel av befolkningen på et eller annet tidspunkt i livet. For noen varer plagene kun en liten periode, mens for andre kan det være mer langvarig. Vi vet fortsatt ikke helt hva som forårsaker IBS, og selv om det trolig er en ufarlig tilstand er den svært plagsom for enkelte, og kan til og med påvirke livskvaliteten i stor grad.

Vanlige symptomer ved irritabel tarm er: oppblåsthet, luft i magen, diaré, forstoppelse, treg mage, hard mage, magesmerter og ufullstendige tømminger.

Som nevnt er det karbohydrater i kostholdet som forårsaker mest trøbbel. Det er ikke alle karbohydrater som skaper symptomer, og de som skaper mest trøbbel er gjerne de som bakteriene i tarmen er glade i. Når bakterier bryter ned karbohydrater dannes det gass. De karbohydratene som typisk gir plager går under samlebetegnelsen "FODMAP", som står for "Fermentable oligo-, di-, monosaccharides and polyols".

Ved lav fodmap begrenser du altså gruppene med disse karbohydratene for å se om symptomene dine blir bedre. Etter en stund skal du reintrodusere matvarer fra én og én karbohydratgruppe for å se hva du reagerer på, samt hvilke mengder du tåler før du får symptomer. Målet er hele tiden at du skal begrense minst mulig matvarer samtidig som du blir symptomfri.

Dette er altså en type diett som du kan prøve ut for å se om plagene dine blir bedre. Enkelte sykehus bruker å ha det som kalles "IBS-skole", hvor de arrangerer gruppeundervisning hvor du kan lære litt mer om IBS og lav fodmap. Dette er noe fastlegen din kan sende henvisning om hvis du ønsker dette. Det er altså ingen leir, men mer et kurs som kan gå over et par dager (arrangeres ofte på sykehusene).

Det er viktig å merke seg at lav fodmap kan være et svært restriktivt kosthold, og dette er ikke noe du skal gjøre i lang tid. Som ung er du fortsatt i vekst, og det er ikke anbefalt at barn og unge gjennomfører en slik diett uten oppfølging fra helsepersonell med utdanning/kompetanse innenfor fodmap. Dette er for å sikre at du ikke går glipp av viktige næringsstoffer eller får et for restriktivt/strengt kosthold.

Når store matvaregrupper kuttes vekk fra kostholdet kan det føre til et lavere kaloriinntak, i tillegg til at det kan bli utfordrende å få dekket behovet for enkelte næringsstoffer. For å hindre dette er det lurt å bli fulgt opp av helsepersonell. Målet med en slik diett er altså å kartlegge hvilke matvarer du reagerer på, og samtidig i hvilke mengder. Når de ulike FODMAP-gruppene skal introduseres tilbake til kostholdet er det greit å få litt oppfølging og hjelp med dette, slik at du ikke blir værende på lav fodmap-dietten lengre enn nødvendig.

På sykehusene finnes det kliniske ernæringsfysiologer som har utdanning og kompetanse innenfor dette. Fastlegen din kan henvise deg til en klinisk ernæringsfysiolog for tettere oppfølging og veiledning.

For mer informasjon om FODMAP og hvilke matvarer som inneholder mye og lite, se denne nettsiden.

Andre råd ved fordøyelsesplager

I tillegg til å finne årsaken til plagene dine og behandle disse, er det enkelte andre små grep du også kan gjøre. Dette er råd som alle kan følge for å forebygge plager fra fordøyelsessystemet.

1. Regelmessig fysisk aktivitet er viktig for å sette tarmene i bevegelse, og kan på den måten lette eller forebygge plager med luft og treg mage
   
2. Et fiberrikt kosthold er viktig for god tarmfunksjon. Som hovedregel skal man derfor alltid velge grove kornprodukter, og spise mye frukt og grønnsaker. Har du fått diagnosen irritabel tarm må du imidlertid sette deg nærmere inn i hvilke fiberprodukter som har mye FODMAP
   
3. Ta deg god tid til å spise, ikke stress rundt måltidene
   
4. Sett av god tid til å gå på toalettet. For noen vil stress og tidspress gjøre det vanskelig å få gjort det man skal på do. Sørg derfor for å ha god tid, rolige omgivelser og ta gjerne med en bok eller et blad. Har du treg mage kan det hjelpe å plassere beina på en krakk/søppelbøtte når du sitter på do. Dette retter ut en sving i nedre del av endetarmen, slik at avføringen lettere kommer ut
   
5. Har du fordøyelsesplager så fortell det til dine nærmeste. Det er ingenting å være flau over, alle promper og går på do! Det er fint om de rundt deg er kjent med eventuelle tilpasninger du må gjøre i kostholdet, og at du kanskje trenger litt ekstra tid på toalettet

Håper du ble litt klokere på dette, og at rådene hjelper :)

Vennlig hilsen

Klinisk ernæringsfysiolog, ung.no