Hvordan skal hun slutte med tvangshandlinger?

Hei!

Så bra at du skriver til oss og prøver å få hjelp for tvangshandlingene dine.

Det høres ut som fotball er veldig viktig for deg, og at du legger veldig mye følelser i det.

Jeg skjønner at du blir bekymret når du merker at du bruker mye tid på tvangshandlingene.

Det er ikke uvanlig blant fotballspillere å ha noen ritualer som skal bringe lykke, f.eks. å kysse en lykkeamulett før kamp. Disse tar imidlertid sjelden noe særlig tid eller krefter. Du skriver ikke noe om hvor mye tid du bruker eller hva slags handlinger du gjør, men det virker som du føler det tar en del energi og oppmerksomhet.

Jeg tror det er lurt at du forsøker å slutte med tvangshandlingene dine. En god start kan være å spørre seg selv hvorfor du gjør disse? Og hvorfor startet du i utganspunktet å gjøre dem? Hvis du finner frem til disse grunnene, tror du på dem? Det virker som du skjønner at de er helt unødvendige.

Hvis du ser at du begynte med dette som en måte å håndtere frykt og stress knyttet til prestasjonsangst, så tror jeg du vil finne at tvangshandlinger ikke er særlig god måte å håndtere dette på. Tvangshandlinger vil gjerne bare før til mer problemer for deg. Da er det bedre at du får snakket med noen om prestasjonsangsten din, og får jobbet med denne.

En måte å slutte med tvangshandlingene er er å ta en handling av gangen. Hvilken er den mest plagsomme handlingen du gjør? Du kan starte med denne og rett og slett begynne å la være å gjøre den. Hvis du føler på ubehag, forsøk å utfordre dette med tanker om at det er unødvendig å gjøre handlingen og led tankene over på noe annet, f.eks. ved å gjøre noe du liker.

Når du har klart å la være å gjøre en handling, så tar du for deg neste handling på samme måte, frem til du til slutt ikke gjøre noen tvanghandlinger lenger.

Jeg synes også du kan fortelle om disse tingene til foreldrene dine eller en voksen du stoler på. Det er gjerne lettere å endre seg hvis man kan snakke med andre. Du kan også gå til helsesykepleier på skolen eller helsestasjon, de har masse erfaring med å snakke med unge om vansker.

Hvis du skulle føle at det er vanskelig å gjøre noe med dette alene, synes jeg det er ekstra viktig at du forteller dette videre, siden jeg ikke tror det er noe bra for deg å gå helt alene med disse vanskene.

Håper noe av dette var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen spesialist i psykisk helse.