Bekymret for min fars mentale helse, hvordan skaffe hjelp?

Hei!

Jeg forstår bekymringen din. Faren din er utslitt skriver du, og det gjør han ustabil og hissig. Det er normalt at følelser som hissighet, irritasjon og sinne kommer ut når man egentlig er sliten og stressa. Måten du forstår faren din på gir inntrykk av at du kjenner han godt og har masse omsorg for han. Det er jo egentlig veldig fint. Samtidig lurer jeg på om du kjenner på et for stort ansvar for at han skal få hjelp?

Du har allerede fått faren din til fastlege og det var godt gjort. Det er synd det ikke ble noe særlig ut av det. Men det er ikke så mye mer du kan gjøre for å skaffe han hjelp, enn å fortelle han hvordan du blir påvirket av humøret hans.

Jeg tenker at det beste du kan gjøre nå er å snakke med faren din om det du tenker på. Du kan forsøke å fortelle han hvor mye det går inn på deg at han er ustabil og hissig når dere er sammen hjemme. Kom gjerne med konkrete eksempler på ting som har skjedd/ting han har sagt beskriver problemene. Eller ting som gjør deg bekymret. Jo mer konkret du er, jo lettere vil det være for faren din å forstå hva du mener.

Det er ikke sikkert at faren din er klar over hvor mye du bekymrer deg for han. Det er heller ikke sikkert han er klar over at du lar deg påvirkes negativt av at han er hissig og amper, og at du savner sånn han var før. Han kan trenge å høre det, kanskje er det det som skal til for at han vil oppsøke hjelp på nytt?

Hvis faren din er enig i at han kan trenge mer hjelp og noen å prate med så bør han faktisk gå til fastlegen sin på nytt og be om en henvisning til f.eks psykolog, DPS eller psykisk helsetjeneste i kommunen. Dette må han ville selv og han må ta initiativ til det selv.

Som et alternativ, hvis du har yngre søsken som bor hjemme, så kan dere sammen ta kontakt med et familievernkontor. De som jobber der er gjerne psykologer og familieterapeuter og de kan snakke med dere sammen om hvordan ting er hjemme. De kan gi faren din veiledning i tillegg. Dette trenger man ikke gå til fastlege for først, man kan ta kontakt direkte og det er gratis. Sjekk ut mer info i denne linken.

Hvis det kjenner at det er for vanskelig å snakke med faren din eller han fortsatt ikke hører, så kanskje du har andre familiemedlemmer rundt deg som også vet litt om hvordan han har det om dagen? Kan dere sammen snakke litt om hva dere skal gjøre? Nå vet jeg ikke om du fortsatt bor hjemme - men kan du be annen familie om å besøke han litt ekstra fremover, og kanskje følge litt med på han? Du kan også be den/ de du snakker med som kjenner pappa om å snakke med han om at han bør kontakte fastlegen på nytt.

Det er vanskelig for alle i en familie når en forelder er så sliten at det går ut over hvordan man fungerer i hverdagen. Det kan bli tøft for deg også, det er jo vondt å se på de man er glad i endre seg. Hvis du vil snakke med noen utenom for din egen del så ta kontakt med helsestasjon for ungdom. Du har rett på tjenester der selv om du er over 18. Den du snakker med der kan hjelpe deg å sortere dine bekymringer og følelser og hjelpe deg å finne ut hvilke grenser som er gode for deg å sette når det gjelder faren din.

Utfordringen for deg videre vil kanskje være å ikke ta for stort ansvar for faren din samtidig som du kan fortsette å bry deg. Du er 20 år, og skal bruke mesteparten av tiden din til å konsentrere deg om ditt eget liv og dine egne aktiviteter. Det er fint at man kan passe på hverandre i en en familie. Men det som er sikkert er at den situasjonen faren din er i må han i hovedsak ta ansvar for selv. Du skal ikke behøve å ha dårlig samvittighet om du ikke klarer å hjelpe han. Og den hjelpen han eventuelt trenger skal ikke du stå alene om å utføre.

Håper dette var til hjelp for deg og at det kan bli litt bedre hjemme med faren din snart. Sjekk også ut artiklene jeg har lagt ved under, de kan gi deg flere tips! Lykke til<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no