Får panikk på skolen, pappa truer med ord og jeg er redd. Hva gjør jeg?

Hei, jente på 13 år!

Det høres ut som du ikke har det så bra nå og at det er vanskelig å være på skolen pga det.

Det at faren din har truet med å drepe fuglen din og sagt at du skuffer alle høres absolutt ikke greit ut. Jeg vet ikke hva det er som har gjort at faren din sier sånne ting som skremmer og gjør deg utrygg. Det er ikke greit og det forstår jeg at du blir utrygg og engstelig av.

Det er nok lurt å snakke med noen voksne som ikke er i familien din om hvordan du har det. Helsesykepleier på skolen kan lytte og gi råd og hjelpe deg med vanskene du forteller om.

Når det gjelder vanskene på skolen så har du nok rett i at det ikke har hjelpt at din far har sagt det som han har sagt. Det betyr ikke at han har rett selv om han har sagt noe så stygt. Det er ikke sant at du ikke får til noe. Det kan fort føles sånn når noen har sagt det så det forstår jeg godt at du kjenner på.

Husk på at de andre på skolen har nok med seg selv akkurat som du har nok med deg selv. De er ikke opptatt av å følge med på hva du gjør og ikke gjør - de er opptatt av seg selv og hva de gjør. Det er helt umulig å finne ut hva andre tenker om oss så det kan vi ikke vie livet vårt til. Det kan godt hende at du tenker at de kanskje dømmer deg negativt fordi du har det så vanskelig nå. Det at du har tenkt slik betyr ikke at de har tenkt det på ekte.

Forsøk å fokusere på det som skjer rundt deg på skolen og hva de andre gjør og sier og hva læreren gjør og sier og hva dere lærer om heller enn å ha fokuset så mye på deg selv og innover i deg selv. Forsøk å la kroppen din være i fred og dersom du blir engstelig så bare la det være der uten å forsøke å få bort disse følelsene og symptomene - for det vil ikke fungere.

Som sagt råder jeg deg til å snakke med noen trygge voksne om det du opplever både hjemme og på skolen. Helsesykepleier er et godt sted å begynne - eventuelt en lærer som du stoler på og har god kontakt med.

Ønsker deg alt godt og håper det snart blir greiere å være deg.

Med vennlig hilsen psykologen