Tror jeg har angst, men ingen prøver og hjelpe meg, hva gjør jeg?

Hei!

Så leit å lese at du opplever at ingen hører på deg når du ønsker hjelp med det du strever med. Det er ikke rart at du blir skuffet og lei deg over det.

Det er kjempefint at du har fortalt hvordan du har det til foreldrene dine og helsesykepleier (helsesøster). Men det må være vondt å ikke bli møtt på det du forteller. Jeg synes ikke du skal gi deg!

Angst er en type alarmreaksjon i kroppen. Den settes i gang når man blir redd for noe, og noen ganger settes denne reaksjonen i gang selv om det ikke er reell fare. Noen opplever angst uten å vite hvorfor, altså at det ikke er noe konkret man er redd for.

Det er nok ganske riktig at "alle" har litt angst. Men reell angst, som påvirker hverdagen mye, er det noen mennesker som strever med.

Du forteller ikke så mye om hvordan du opplever angst. Prøv å skrive ned i hvilke situasjoner du opplever frykt eller angst og hvordan det kjennes i kroppen din. Jo mer konkret du er, jo lettere er det for andre å forstå.

Jeg vil anbefale deg å snakke med helsesykepleier en gang til. Du kan gå til helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom der du bor. Vis frem det du har skrevet ned om opplevelsene dine og ikke vær redd for å være ærlig og åpen.

Du kan også ta kontakt med fastlegen din uten at foreldrene dine trenger å være med eller vite om det.

Jeg håper dette var til hjelp for deg!

Vennlig hilsen helsesykepleier