Bekymret for helsa til faren min. Jente 17

Hei!

Du skriver om en bekymring for faren din som er overvektig og beveger seg lite. I tillegg har han nettopp skilt seg fra moren din og han har ikke jobb. Da er det ikke rart at du er bekymra, for jeg kan tenke meg at særlig skilsmissen har preget familien. Mange foreldre får det naturlig nok vanskelig etter en skilsmisse. Barna og. Noen har det vanskelig lenge, andre kortere men de fleste klarer seg igjennom det. Uansett vil det nok prege han akkurat nå, ettersom skilsmissen skjedde nylig og han ikke har jobb.

Faren din spiser sunt, men han spiser mye, skriver du. Og det er jo også typisk at man trøstespiser ekstra, og får litt dårligere vaner i perioder der man har det vondt inni seg (selv om det er egentlig da man aller mest hadde trengt å ta vare på kroppen sin for å klare følelsesmessige belastninger).

Alle mennesker må passe på helsen sin, og det er gjerne sånn at når man blir eldre så må man passe på litt mer enn når man er ung. Det er lettere å få livsstilssykdommer i voksen alder, og særlig i forbindelse med ekstra stressbelastninger (som skilsmisse eller å miste jobb). Så du har et godt poeng når du ønsker at han skal være mer aktiv og passe på inntaket sitt. Samtidig så kan du jo ikke styre fjernstyre eller bestemme over faren din. For det å endre livsstil er noe man må ønske selv. Faren din er jo også voksen og har ansvar for sin egen helse og sine egne valg.

Helse handler om hvordan vi har det fysisk og psykisk. Det er ikke alltid sånn at man enten er syk eller frisk, det finnes grader av det. Man kan være litt syk, i dårlig form eller nedfor og sliten. Det er vanlig. Det er også vanlig å være lei seg i perioder, særlig etter en skilsmisse. Så vær også litt tåmodig med faren din og se om ikke det blir bedre etter hvert som dere får landet litt og funnet en ny vei i nye hjem.

Men hvis du ser at dette bare går gale veien, så tenker jeg at du bør fortelle faren din at du bryr deg om han og at du i det siste har blitt bekymret for helsen hans. Si at du håper han passer på seg selv i den tiden han er inne i nå, fordi han er viktig for deg og du vil ha en frisk pappa lenge! Be om at han er ærlig med deg om hva som eventuelt er vanskelig og hvordan han har det. Så slipper du å gå og lure, jeg kan tenke meg at det tar masse energi fra deg. Du er så voksen nå at han helt fint kan snakke ærlig med deg. Han trenger ikke fortelle deg alt fra sitt voksenliv og alt hva han planlegger og tenker, men det han sier må være sant.

Hør gjerne om dere litt oftere kan spise sammen og kanskje gå ut og gjøre aktiviteter sammen. Men bare innimellom, for du skal også leve ditt eget ungdomsliv med de aktivitetene du vil gjøre for deg selv, det har du helt lov til. Pass på at du også lar faren din være i fred med sitt. Jeg er sikker på at han vil at du skal tenke litt mindre på han og heller fokusere på å ha det bra i ditt eget ungdomsliv. Har du det bra så har han det bra!

Du kan også foreslå at faren din tar en tur til fastlegen sin. Da kan han undersøke hva han kan gjøre for å ikke få dårligere helse. Mange mennesker lar det skure og gå, mange lever også usunt. Hvis man lever usunt og ikke beveger seg og i tillegg er utsatt for stress så er det mer sannsynlig å få livsstilssykdommer enn om man spiser passe sunt, har noen aktiviteter man liker å drive med, og beveger seg. Det kan du hilse faren din fra meg og si:)

Jeg tenker som sagt at du fint kan snakke med faren din. Jeg håper du fikk litt svar av meg. Sjekk også artiklene jeg har lagt ved under her. De har mange fine tips til faren din. Og deg:) Det er bare å skrive til oss igjen!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no