Jeg føler jeg er på mitt laveste punkt i livet....

Hei!

Jeg forstår at du har mye å bære på og at du føler deg alene med alt. Når vi går med mange negative tanker og følelser helt for oss selv så vokser tankene og man kan oppleve at man mister seg selv. Tankene gir oss ikke alltid riktig informasjon og av den grunn så anbefaler vi at det å snakke med noen om det man bekymrer seg over kan være til stor hjelp.

Det som er fint er at du har en god og nær venn. Det er mange som ikke har det så du er heldig. Det er mange som har mange venner men likevel opplever og ikke ha noen nær. Du trenger ikke være flau eller skamme deg for det.

Det høres ut som du snakker deg selv veldig ned og at du tror på det du sier til deg selv. Jeg er helt sikker på at du har mange gode og positve sider også men at du ikke klarer å se dem. Hvordan ville det være for deg å forsøke og bli kjent med noen av de vennene som venninnen di kjenner? Vi er forskjellige når det gjelder å være nær. Noen er mer utadvendte og har lett for å bli kjent med folk mens andre er mer sjenerte og innesluttet og har ikke så lett for det å ta initiativ. Det er ingen fasit men det kan handle om at man må finne ut av og gjøre det som kjennes riktig for seg.

Mitt beste råd til deg er å be om samtaler hos helsesykpleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom. Der kan du si det du sier til oss. Det å snakke om selvtilit og selvfølelsen din kan hjelpe deg til å forstå deg selv bedre og å se deg selv med positive tanker.

Det helt normalt at vi er mer usikre på oss selv i noen perioder i livet og dersom det vedvarer og blir trøblete for oss er det viktig å få hjelp.

Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Jeg heier på deg -du er god som gull og selv om det kjennes tungt ut nå så vil det ikke alltid være slik. Det kommer til å bli bedre!

Ønsker deg alt godt.

Hilsen psykiatrisk sykepleier