Mamma forstår ikke at jeg har depresjon, hva skal jeg gjøre?

Jente, 15

Klarte å si til mamma at jeg har depresjon. Hun spurte om jeg var veldig langt nede så jeg sa "ikke egentlig, men det går veldig opp og ned". Hun sa "ja" og så sa hun ikke mer. Hun har heller ikke gjort noe eller sagt noe mer om det. Jeg måtte tøffe meg opp skikkelig for å kunne si ifra, for det er noe jeg har slitt med i 2 år og synes det var ubehagelig å snakke om med foreldre. Så jeg er ganske såra egentlig. Jeg har hatt 'lyst' å si det lenge men fant ikke riktig tidspunkt til det. Men så fikk jeg en mulighet, og brukte den. Så noe på nettet som handlet om depresjon og leste det høyt og så sa jeg "wow det kunne jeg trengt mye av". Mamma svarte deretter med å si at favoritt dj-en hennes har to barn. Jeg svarte "Jeg sa nettopp at jeg har depresjon og du snakker om barna hans, kult". Det svei. Har gitt mamma mange (ganske åpenbare) hint om det jeg sliter med ganske lenge og hver gang så gidder hu ikke bry seg. Hun sitter alltid med telefon og gidder ikke løfte blikket engang.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Takk for at du skriver til oss. Depresjon er vanskelig, men i dag finnes det veldig god hjelp å få og det er viktig å få riktig hjelp. Det er også viktig å komme i gang så tidlig som mulig.

Jeg skjønner det er vanskelig når du har mange dårlige opplevelser med å snakke med mamma. Det er likevel viktig du fortsetter prøve. Har du en annen voksen du stoler på? Kan du snakke med noen i familien eller foreldre til en venn? Kanskje kan du prøve pappa? eller helsesykepleier på skolen din? Om du synes det er vanskelig kan du kanskje vise denne meldingen og svaret du har fått? Det å snakke om følelser og tanker får en bedre oversikt selv. Det gir også mulighet for å få innspill og nye perspektiver. Dessuten har en behov for ekstra støtte, omsorg og kjærlighet i slike situasjoner. Jeg har lagt ved en artikkel om å snakke med foreldre som ikke forstår. Kanskje kan du få noen tips her.

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med fagpersoner, det kan være fastlegen eller helsestasjon for ungdom. De har god kompetanse til å hjelpe deg. Her kan du få en vurdering av din situasjon og hva du trenger av hjelp videre. Om du trenger det kan du få henvisning videre til Psykologisk behandling for barn og unge (BUP).

Håper du fikk noe svar i det jeg skrev.

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier

Besvart: 4.5.2022