Jeg har venninner som ikke spiser og bare snakker om psykiske vansker

Jente, 13

Hei Dette er en komplisert problem, får at det skal bli lettere bruker jeg navn på personer som ikke er dems virkelige navn . Ine er min bestevenn, men i slutten av 7 klasse begynte hun å spise lite i matpakka på skolen. Og nå i 8 klasse spiser hun ingenting, men nå i sommer begynte Oda i klassen. Oda gikk i klassen før , men hun var borte 2 år . Oda som Ine spiste ikke mat i matpausen og begynte å snakke om hvor lite de spiser og hvor lite kalorier de spiser. Jeg begynte å ikke spise i matpausen pga jeg ville ikke være den eneste som spiser . Det gikk fint det men i det siste snakker de BARE om mentale problemer, at de har masse problemer og at de må på mentalsykehus. Nå har det blitt kult å ha mentale problemer og det plager meg veldig. jeg vil ikke helt si mine problemer jeg. Jeg synes ikke at det er kult med mentale problemer. Vanligvis sitter jeg å se på dem snakke og de ser på TikToks jeg ikke kan se pga jeg ikke har problemer som de

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Så bra at du skriver til oss når dette skjer og du merker det ikke er spesielt bra.

Det kan være veldig viktig med åpenhet om psykiske vansker fordi det er viktig for den som trenger hjelp at de som er rundt får vite om hva som skjer og at personen trenger hjelp.

Det du beskriver høres likevel ikke ut som en sånn type åpenhet. Dette høres mer ut som om de skaper et fellesskap rundt det å ikke spise og ha spiseforstyrrelse, som absolutt ikke er bra i det hele tatt.

Som du skriver er det ikke kult å streve med mental helse, og det er heller ikke sunt å påvirke hverandre til å spise mindre eller holde på lidelsen. Da begynner det å handle om å fortsette være syk eller bli sykere, heller enn å få det bedre og sunnere.

Dette påvirker nok vennen dine på dårlige måter, og det påvirker også deg. Du skriver at du har sluttet å spise lunsj, noe som absolutt ikke er bra. Du kjenner deg også utestengt og alene, som er veldig vondt og vanskelig.

Jeg synes du burde ta opp dette med vennene dine, men også med noen voksne. Det er viktig at både du og vennene dine får støtte og hjelp så dette ikke utvikler seg mer i en dårlig retning.

Det kan også hende dere trenger hjelp til å snakke sammen, og du kan for eksempel snakke med en voksne først for å få hjelp til det.

Du kan snakke med foreldrene dine, og du kan snakke med en lærer eller helsesykepleier. Jeg legger ved noen artikler og ressuser som du også kan dele med vennene dine.

Jeg forstår at du kan være nervøs for å snakke med dem eller andre om det, men dette gjør du får å få det bedre og for å være en god venn. Det er viktig og riktig.

Jeg håper dette ga deg litt svar på det du lurte på.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 17.1.2024