Spørsmål og svar

Jeg unngår ungdom som tidligere fikk meg til å gåte, tips?

Gutt, 18

Hei. Jeg anser meg selv som ganske sosial flink og er generelt godt likt. Men slik har de kanskje ikke alltid vært. Da jeg var yngre( barneskole, tidlig ungdomsskole) var jeg litt i overkant styrt av følelser og ting kunne fort ende med tårer. Dette gjorde mg ganske enkel og tulle med. Kan vel aldri si jeg har blitt mobbet og har nesten alltid hatt gode venner, men definitivt ett kapittel jeg kunne vært foruten. Dette har nok påvirket meg litt mer enn det kanskje burde. Hatt noen fine år,men dette henger alltid litt over meg. Jeg overtenker mye og planlegger stadig samtaler i diverse scenarioer. Min største frykt er å assosieres med den personen jeg var da. Noen av dem har jeg knapt møtt siden, andre har jeg god tone med idag. Er også litt redd for å komme f.eks i et forhold, da dette kan bli snakkiser. Alt dette er sikkert bare i mitt hode og ingen bryr seg eller tenker over dette😅. Vet ikke om det er et spørsmål her, men trengte å lufte tankene litt. Ser frem til etter vg3 da.

Svar

Hei.

Så fint at du skriver om tankene du har.

Jeg skjønner at du tenker på dette og at det innimellom kan gjøre deg litt usikker.

Da du var liten så forstod du nok ikke hva som skjedde og hvorfor du reagerte slik som du gjorde. Du er sannsynligvis en gutt med evne til å vise følelser og det er ikke å slett å styre når man er liten.

Det at andre lo av deg og små-ertet deg fordi du fort tok til tårene og det har festet seg som litt vonde minner. Du vil nå helst bare unngå å tenke på det og du vil helst ikke møte de personene som gjorde dette mot deg fordi du er redd for at de skal ta det opp igjen. Dette er sårt og vondt for deg.

- For at du skal forstå deg selv og dine reaksjoner og på en måte forsone deg med historien din og dine reaksjonsmønstre så er det lurt at du prater med noen om det.

Å unngå disse folkene er ingen lur mestringsstrategi i lengden. Det vil ikke få deg gjennom det men bare underbygge og bidra til at du vil fortsette å ha det slik resten av livet.

Det kan du selvsagt leve greit med men det vil bidra til økt selvtillit og selvfølelse dersom du tar et oppgjør med det og tar kontroll over følelsene dine her.

Å forsone seg med sin historie, det man strever med - og det man mestrer er lurt. Ingen mestrer alt, alle lærer av sine utfordringer og det handler mye om hvordan man tar det.

Jeg tipper slik som du skriver at det er du som tenker på dette og ikke de andre. Dersom de fortsatt gjør det så mange år etterpå så er det veldig rart og umodent om de skulle fortsette å si slikt til deg.

Det å ha utfordringer med å regulere følelser som liten er helt normalt. Alle har det men vi mestrer det på ulikt vis. Noen gråter, noen blir sinte noen tøffer seg og blir frekke. De som har behov for å le av og erte andre er ofte usikre selv og har lært seg å heve seg selv gjennom å tråkke på andre.

Tenk at du er heldig som utrykker følelsene dine, ikke skam deg men heller ta eierskap i dette og si til deg selv at alle følelser er normale og at det er eklere å kontrollere følelsene når man vokser til.

Det å le litt av seg selv, ikke ta seg selv så høytidelig og si at ja sånn er jeg kan fjerne stresset du har rundt dette.

Snakk med noen dersom du har behov for å jobbe deg gjennom dette. Det kan være nyttig for deg:) Helsesykepleier på skolen er et trygt og egnet sted for å snakke om slikt :)

Med vennlig hilsen helsesykepleier.

Besvart: 26.11.2024

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål