Vil dø, men ikke egentlig. Er bare veldig lei av følelsene mine.

Jente, 15

Vil dø, men ikke egentlig? Er bare veldig lei av følelsene mine. Fostermoren min ser på selvmord som feigt, så kan ikke snakke til ho om det, hun vet om det men er ikke noe hun hjelper meg med. Har fortalt fastlegen men BUP vil ikke gi meg timer enda. Er ikke deprimert, men klarer aldri å slappe av, følelsene mine er veldig mye, sosial angsten ødelegger livet mitt, sliter også med spising og noen andre ting. Jeg vet akkurat hvordan jeg kan gjøre det, og i det siste har det vert veldig på hjernen min, men har ikke gjort noe enda, er redd og føler at det er galt av meg. Vurderer ofte å drepe meg selv, men har også ikke lyst til å dra fra kjæresten min da han er helt fantastisk og jeg vil ha en framtid med han, ønsker ikke å såre han eller skape problemer ved å snakke om tankene og er redd for hvordan ting vil bli hvis jeg tar selvmord. Foster moren min er overrasket over at jeg ikke har vokst ut av tankene. Hva burde jeg gjøre? Trenger hjelp før det blir verre. Hvordan?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Så fint at du skriver til oss i ung.no og spør om dette! Vi er her for deg!

Det er mange som kan kjenne seg igjen i det du skriver, at en har lyst til å dø/ tanker om selvmord, men at en samtidig ønsker å leve. Det en egentlig ønsker da er å få det bedre. Og derfor er det så bra at du søker hjelp. Selv om ting er vanskelig nå, så finnes det god hjelp for alt det du beskriver at du strever med.

Selvmordstanker er ikke noe man vokser ut av, men noe som en trenger hjelp til å håndtere, samtidig som en trenger hjelp til de andre tingene en strever med.

Dersom selvmordstankene øker og du føler deg nærmere å handle på planen din er det viktig at du søker hjelp raskt. Da kan du kontakte legevakt på telefon 116 117 eller medisinsk nødtelefon på telefon 113. Eller ta kontakt med noen voksne som er rundt deg.

Hvis jeg forstår deg riktig så venter du på å få starte i behandling på BUP. Jeg tenker at det viktigste nå er at du har noen til å støtte deg i ventetiden.

Du kan bestille time hos fastlegen din for dette, eventuelt kan du oppsøke Helsestasjon for ungdom.

I tillegg til dette vil jeg anbefale deg å gjøre gode ting for deg selv. Gjør gøye aktiviteter og vær med venner som gjør deg godt. Kanskje kan du si noe om det du strever med til kjæresten din, slik at han også kan støtte deg.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt!

Hilsen spesialvernepleier i psykisk helse

Besvart: 14.10.2024