Jeg er så ekstremt impulsiv at jeg kan bli redd for meg selv, gjør mye dumt

Hei,

Dette høres veldig slitsomt ut for deg og jeg skjønner at du lurer på om dette er normalt.

Folk er litt forskjellig når det kommer til hvor impulsive de er. Du er tenåring, og hjernen din er fremdeles under utvikling.

I tillegg er den delen av hjernen som jobber med impulsivitet og kontroll ekstra i kaos nå i ungdomstiden, og er den delen som utvikler seg sist hos oss mennesker.

Da kan det være vanskelig å ha helt kontroll over det vi gjør og sier.

Det kan også være sånn at du strever mer enn andre med det, og det som skjer rundt deg vil kunne påvirke dette mer. Om du for eksempel blir stressa eller det skjer endringer rundt deg som er vanskelig og krevende, så vil det kunne gjøre at det er vanskeligere å styre seg selv.

Det du kan gjøre er å trene litt på hva du kan gjøre i ulike situasjoner, for å få litt mer tid til å bestemme hva du skal gjøre.

For eksempel kan du ha en regel for deg selv før du skal svare på noe eller ta en avgjørelse, at du må telle til ti eller vente litt. Det kan også være fint å kjenne etter om du merker noen forskjell på forskjellige situasjoner.

Er det for eksempel noen ganger det er lettere eller vanskeligere å tenke gjennom hva du skal gjøre eller si? Og hva er i så fall forskjellene på de situasjonene?

Kommer det an på hvem du snakker med, eller hva slags aktiviteter det er? Er det lettere eller vanskeligere på skolen enn andre steder?

Bli litt nysgjerrig på deg selv og det som skjer, og se om du kan finne ut av hva som kan fungere litt bedre, så du får litt mer kontroll.

Det kan være fint å snakke med noen du stoler på og liker om dette, så kan du også få hjelp til å undersøke dette litt nærmere. Det som er vanskelig å gjøre kan være i alle fall litt lettere med hjelp fra andre.

Det kan også hende du trenger hjelp til å minne deg selv på å ta litt tid før du svarer eller handler, så du kan alliere deg med venner og foreldre eller andre for å hjelpe deg med dette.

Om du merker at det er lite forståelse for hvordan du har det, og at dette skaper mye problemer for deg, så kan du også snakke med helsesykepleier på skolen, eller noen på helsestasjon for ungdom.

Kanskje du også trenger hjelp fra noen til å snakke med foreldrene dine eller familien din, hvis det er sånn at du opplever dette skaper problemer for deg og de ikke forstår hvordan det er for deg?

Jeg håper dette ga deg litt tips til å takle dette videre, jeg legger i tillegg ved noen artikler og lenker til deg.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no