Jeg føler at jeg aldri blir forstått når jeg snakker om noe

Jente, 13

Jeg har hatt seperansjonsangst og var borte fra skolen i tre måneder og var på BUP. Nå er jeg mye bedre og egentlig det motsatte. Men jeg føler så ofte at foreldrene mine ikke forstår meg og at jeg er helt alene i livet. Jeg lurer på om du/dere synes at jeg har vært gjennom mye eller om jeg bare overdriver? Jeg har pustevansker, blir veldig rakst sint og masse rastløs og jeg føler at jeg aldri blir forstått når jeg snakker om noe, bare blir kalt aggressiv og høylytt og at jeg har for vill energi. Jeg har prøvd å ta det til meg, men jeg har fått nok! Hva bør jeg gjøre, og har jeg vært gjennom mye?

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no

Jeg forstår at det er en vond følelse å gå med, at du er alene i livet og at foreldrene dine ikke forstår deg. Det å bli sett, hørt og forstått, er viktig for å føle mening og tilhørighet.

Det at du har mye sinne og rastløshet inni deg, kan tyde på at du blir frustrert av å ikke bli forstått. Det kan også handle om at du lagrer på følelser som det er vanskelig å gi uttrykk for og ta ansvar for.

Undertrykte følelser blir til en indre krig, mens følelser vi ikke anerkjenner at vi har, overføres til andre, og da blir det krig med omverdenen.

Kanskje dette er noe du kan snakke med noen om, noen du velger å stole på?

Det er vanskelig for meg å svare på om du overdriver eller har vært igjennom mye, men det du opplever av tanker og følelser er jo ekte for deg.

Det kan også handle om stress. At stress fylles opp i kroppen din og gir seg uttrykk i sinne.

Her er noen generelle råd for å dempe stress i hverdagen:

- Tilbringe tid i naturen

- Mindre skjermtid /mindre tid på sosiale medier

- Omgås mennesker som du er trygg på

- All form for fysisk aktivitet og bevegelse

- God balanse mellom søvn/våkentid

- Spise sundt, nok og regelmessig

- Være åpen og sårbar. Sette ord på hva som er på innsiden.