Spørsmål og svar

Jeg er så utrolig lei meg og kjenner på et sinne

Jente, 20

Jeg er så utrolig lei meg og kjenner på et sinne som jeg har lyst til å rette mot noe eller noen, fordi dette har blitt min nye virkelighet. Det føles så urettferdig at jeg må fortsette i terapi bare for å kunne fungere som et menneske. Alt dette kunne jeg kanskje ha unngått hvis jeg hadde hatt en normal oppvekst, lært å tilpasse meg omgivelsene mine og fått verktøyene til å forholde meg til andre mennesker. Jeg føler virkelig at det er noe galt med meg. Jeg sørger over den personen jeg kunne vært hvis alle traumene mine ikke hadde skjedd. Jeg kjenner til og med på sterk sjalusi når jeg går ut på gata og ser mennesker som har det bra. Det burde ha vært meg. Men nå begynner jeg å innse at kanskje jeg ikke fortjener å ha det bra … kanskje de er mer verdifulle enn meg. Behandleren min foreslo en kroppsorientert gruppe, og jeg lurer på hva det går ut på hva det egentlig er.

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no når du har det så vanskelig.

Det er veldig forståelig at du kjenner på en urettferdighet knyttet til at det er så mye som har rammet deg i oppveksten, som gjør at livet nå er vanskelig.

Det er brutalt ærlig å skrive som du gjør, du setter ord på "forbudte" følelser, nemlig den følelsen av urett som har utviklet seg til bitterhet, sjalusi og sinne.

Sinne mot verden og sjalusi mot andre.

Det er følelser som bare vil spise deg opp innvendig og vil gjøre bare en person vondt, nemlig deg selv.

Det er nemlig sånn, at undertrykte følelser blir til krig på innsiden, mens følelser vi ikke erkjenner at vi har, overføres på andre, da havner vi i krig med omverdenen, som ofte gir seg uttrykk i sinne og irritasjon utad.

Sinne er en følelse som ofte maskerer andre følelser, mer sårbare følelser, som skam, skyld, tristhet og frykt.

Sinne kan være en lettere følelse å kjenne på fordi den har en kraft i seg. Den er lettere å uttrykke enn de andre følelsene, noe som gjør det til en effektiv sekundærfølelse som kan skjule hva du egentlig føler og sender derfor feil signaler til omverdenen.

Hvis du overfokuserer på det som "kunne vært" og på sorgen over en tapt barndom, blir livet utrolig trist og tomt, og veien til å finne livsglede blir lang.

Prøv i stedet å praktisere takknemlighet for det du har, akseptere det som har vært (fordi du kan ikke endre det), og fokus på hva du kan gjøre nå for å få en bedre fremtid.

Kroppsorientert terapi handler om å bearbeide traumer som sitter i kroppen, ikke bare de som sitter i tankene og følelsene.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 3.10.2025