Jeg gruer meg til hunden min dør

Hei kjære deg!

Jeg forstår at du gruer deg til den dagen du får vite at hunden din har gått bort. Det å knytte seg til dyr er for mange like naturlig som å knytte seg til mennesker og det er vondt å vite at man skal miste noen.

Jeg forstår deg slik at du er i en slags sorgprosess hvor du på en måte er realistisk fordi hunden din er 13 år og en hund har jo begrenset levetid så det er stor sannsynlighet for at det kommer til å skje at du mister hunden din.

På en annen måte er det følelsene du har overfor hunden din som du selvsagt er glad i og som har vært en del av livet ditt lenge. Det kan gi en sorg i oss selv om det er dyr.

Det høres ut som du gruer deg til du får den beskjeden og det er jo ikke godt å si når den kommer. Kanskje det går ett år til eller lengre eller kortere.

Mitt beste råd til deg er å forsøke og trøste deg selv med at det er vondt å tenke på at du skal miste en du er glad i men at følelsen og reaksjonene du har er helt normale. Det å bli trist er en del av en sorg og det å savne og ha lyst til å være med hunden din er også helt naturlig. Også er det vanskelig når det ikke går det som vi har lyst til.

Har du noen du kan snakke med om dette? Ofte så kan det hjelpe oss og snakke med noen om hvordan vi har det. Det å få støtte og trøst og en klem kan gjøre at vi føler oss mindre alene. Jeg syns også det høres ut som du gjør mye riktig ved å forsøke og være positiv og å sette pris på den tiden du får sammen med hunden din.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Alt godt til dere begge.

Hilsen psykiatrisk sykepleier