Lillebroren min får alltid sitte foran i bilen

Jente, 15

Jeg er lei av at lillebroren min som er 6 år yngre enn meg (altså, er han 9 år gammel), får sitte forsetet, mens jeg og broren min på 11 år, må sitte i baksetet! En voksen sitter jo ikke bak meg når vi kjører bil! Pleier ikke eldst å ha førsterett? Yngstebror blir fortsatt tørket etter dobesøk, og går på do med åpen dør. I tillegg bruker han ofte bare underbuksa når vi er hjemme, spiser med hendene, smatter osv! (Noen ganger bruker han ikke klær i det hele tatt!) Han er veldig bortskjemt, og han gjør meg veldig flau daglig!!! (Han har ingen diagnoser.) Jeg kan ikke snakke med mamma og pappa om det lenger, han har nesten fått frikort liksom! Han blir kjefta på så mye av familien osv, så mamma og pappa mener at jeg ikke kan klage, fordi det får han til å utagere mere! Men jeg tror jeg har misofoni (ved noen middager mister jeg komplett matlyst, blir sint, vil gråte, får følelsen av at jeg må spy osv pga faren min og yngstebror.) Får bare beskjed om å jobbe med meg selv, og ingen råd!

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Det er ofte sånn at man bytter på å sitte foran i bilden hvis det er sånn at barna skal sitte foran. Vanligvis sitter voksne foran, om det er voksne som er passasjer. Men det er ingen regel for dette. Det er heller ikke sånn at eldste barnet har førsterett.

Jeg tenker at det er naturlig at dere får en god forklaring hvis det bare er lillebror som skal sitte foran. Noen ganger kan noen trenge mer enn andre å sitte foran. Men da bør dere snakke om det. Sånn det er nå kan jeg tenke meg at du opplever det som urettferdig.

Du kan også spørre om å sitte foran.

Det høres ut som at lillebror blir tatt hensyn til i mange situasjoner. Er det sånn at han trenger litt ekstra hjelp og omsorg? Eller er det mer en uvane? Det virker også som at du også skal passe på at han ikke utagerer mer, ved å for eksempel ikke si ifra.

Du bør kunne si ifra om ting som er vanskelig for deg i familien. Men kanskje det blir vanskelig om du tar det opp akkurat når dere spiser. Du kan fortelle foreldrene dine at du kan synes at det er vanskelig å spise i noen situasjoner. Kanskje dere kan planlegge litt sammen? Du kan jo fortelle foreldrene dine at du også trenger litt hjelp. Et tips er å snakke med foreldrene dine når lillebror ikke er der. Da klarer de kanskje bedre å høre etter og se hvordan du har det.

i noen familier kan mye av fokus gå til et barn. Det kan være gode grunner til det. Men alle barn og ungdom bør få oppmerksomhet og omsorg hjemme. Kanskje du rett og slett føler deg litt lite sett og hørt? Du kan si ifra om det. Og det bør foreldrene dine høre på og ta på alvor.

Skriv gjerne til oss igjen!

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 16.8.2024