En venninne av meg tok livet sitt, hvordan si det til foreldrene mine?

Jente, 18

Hei Ung. En venninne av meg tok livet sitt et par dager siden, og jeg vet ikke hvordan jeg skal si det til foreldrene mine. De vet at jeg er veldig lei meg og sjokkert etter at jeg fikk noen forferdelige nyheter på skolen, men jeg har ikke klart å fortelle dem hva nyheten faktisk var. På skolen snakker vi i klassen og de ansatte veldig mye om det, så jeg føler at jeg får snakke nok om det, og jeg har ikke lyst til å snakke om det hjemme i tillegg, for da blir jeg bare lei meg hele tiden, og det blir dar stemning. Jeg vil at hjemme skal det være vanlig, og jeg vil ikke at foreldrene mine skal behandle meg annerledes, men jeg er redd for at de gjør det hvis jeg forteller dem hva som skjedde. Men jeg må jo fortelle dem, for de lurer nok veldig, og om noen uker må jeg i begravelse, og flere ting knyttet til at hun døde, og jeg føler at jeg burde ha fortalt dem innen da. Men hvordan forteller jeg dem det uten at det endrer ting hjemme?

Svar

Hei!

Så utrolig trist å høre om venninnen din som tok livet sitt<3. Det er forståelig at du har det vanskelig nå. Det er også veldig forståelig at du da trenger litt normalitet hjemme og at du ikke har behov for å snakke med foreldrene dine i tillegg til alle de andre som er involvert her. Det er helt vanlig å gå inn og ut av sorg, og å ønske seg "soner" der det er helt normalt og vanlig.

Så det at du får mye støtte og trøst fra venner og de på skolen, kan være tilstrekkelig sorgarbeid for deg. Særlig i den alderen du er i nå, der andre enn foreldre blir mer og mer viktige som støttespillere. Så vit i alle fall at behovet ditt er helt normalt!

Samtidig er det nok lurt å fortelle til foreldrene dine om venninnen din, for de trenger å vite hva du står i. Du kan si noe slikt til dem:

"Mamma og pappa, jeg synes det er vanskelig å si dette, men en venninne av meg tok livet sitt for noen dager siden. Jeg vil gjerne at dere vet det, men jeg trenger ikke så mye prat om det hjemme med dere, for jeg snakker nok som det allerede er, med venner og de ansatte på skolen. Så da hjelper det faktisk best om ting er litt normalt her med dere.”

Du må så klart velge dine egne ord, for du kjenner foreldrene dine best. Dette var bare et eksempel. Men som du forstår mener jeg at du skal "instruere" dem litt i hva du trenger, og forklare hvorfor du trenger det.

Hvis du ikke vil snakke med dem og si dette, så går det også an å skrive det samme i en melding eller et lite brev og gi det til dem.

Videre, så berolige foreldrene dine med at dersom du har behov for å snakke mer, behov for trøst eller annen hjelp knyttet til det som skjedde med venninnen din, så lover du å komme og si ifra. Det kan være vanskelig for foreldre å vite om de trengs eller ikke, for de vil jo gjerne vise deg at de er der for deg, og da kan de trolig bli litt for pågående. Så hvis du hjelper dem å forstå rollen sin ovenfor deg, vil det roe dem ned tror jeg.

Tenk også etter om det er praktiske ting de kan hjelpe med. F.eks: Sikre at du har klær til begravelsen, kjøre eller hente deg steder, lage noe mat til deg når du kommer sliten hjem, eller lignende. Det kan være godt for foreldre å få være støtte i slike ting, selv om de ikke skal snakke så mye med deg om saken.

Jeg håper dette ga noen tips du kan bruke og at det blir en trygg og god opplevelse å få sagt ifra til foreldrene dine om det som har skjedd. Alt godt til deg i den vanskelige tiden du er i nå<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 10.4.2026