Jeg bekymrer meg veldig over fremtiden

Hei,

Så fint at du skriver til oss når du strever med dette!

Det å bekymre seg mye kan være utrolig slitsomt i seg selv, i tillegg til at alle bekymringene kan handle om ting vi er lei oss for eller redde for.

Det er alltid viktig, midt i det hele, å huske på at du heldigvis ikke vet noe om fremtiden.

Når vi har det kjipt og vanskelig kan vi fort få veldig kjipe og vanskelige tanker, og samtidig også tenke veldig langt frem. Da er det viktig å minne seg selv på at vi ikke vet noe om fremtiden, og at tanker ikke nødvendigvis er sanne.

Det at du ikke har venner nå, betyr ikke nødvendigvis at hele livet ditt kommer til å være sånn. Så når du bekymrer deg for å bli gammel, så tenker du at livet ditt da er som det er nå, men det er ikke så sannsynlig.

Det neste er at det ikke er så nyttig å bekymre deg for det nå.

Du er ung nå, og da er det veldig lenge til du skal være gammel. Mange ting skal skje mellom da og nå, og selv om det skulle være vanskeligheter da så får du ikke forbered deg på det nå.

Det du kan bruke disse bekymringene til er å gjøre det klarere for deg selv hva du kanskje merker du savner i livet ditt nå, og som du er trist eller redd for.

For eksempel, hvordan er det for deg akkurat nå at du ikke har venner? Er det noe du ønsker å endre på?

Kanskje det er nyttig å tenke på hvordan du har lyst til å leve akkurat nå, og så jobbe mer for at hverdagen din her og nå kan være slik du ønsker?

Bekymringer kan kjennes nyttig ut, fordi vi tenker at vi forberede oss på noe eller jobber med et problem. Men bekymring i seg selv er bare tanker som kommer av frykt og gjør oss mer redde og slitne, det er ikke nyttig om vi ikke gjør noe med det vi bekymrer oss for.

Og når du bekymrer deg for fremtiden, som ikke finnes enda og som vi ikke vet noe om, så er det ikke noe nyttig i det hele tatt.

Da kan det være fint å jobbe for å bekymre deg mindre. For eksempel velge å gå ut av de tankene når de kommer, minne deg selv på at det ikke er nødvendig eller nyttig.

Du kan også sette av en "bekymringstid" på dagen, hvor du kan bekymre deg så mye du vil, og så jobbe for å slippe bekymringene dine resten av tiden.

Hvis dette kjennes strevsomt ut og du blir overveldet av bekymringer, så kan det også være fint å snakke med noen om det. Ta kontakt med fastlegen din, eller helsestasjon for ungdom for eksempel, og få hjelp med dette.

Jeg legger også ved noen lenker og artikler til deg, og håper noe av dette hjelper deg videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no