Har jeg krav på pause og betaling når jeg er ringevakt?
Jente, 16
Jeg jobber i en kiosk der det ofte er mye folk og derfor har vi ringevakt, men dette for jeg ikke betalt for. Dette er vel ikke lov? Jeg sitter ofte hjemme fra 1-6 og venter på å bli ringt. Noen ganger blir jeg heller ikke ringt og kaster bort halve dagen på å sitte hjemme. Og ofte jobber jeg over 8 timer uten pause. Ikke 5 minutter til en matpause. Sjefen min klager bare på alt vi gjør. Derfor slutter ofte folk og så må vi få inn nye. Og jeg jobber sammen med disse nye som ikke kan noen ting. Så det føles ut som jeg jobber alene. Så jeg lurer på om ikke jeg har krav på pause og betaling når jeg er ringevakt?
Svar
Hei
Loven gir ikke rett til lønn mens du venter på at arbeidsgiver eventuelt får behov for at du kommer på jobb og ringer deg.
Om tiden du er tilgjengelig skal kompenseres på noe vis, kommer an på om arbeidsavtalen din gir deg rett til det, eller om kiosken er bundet av en tariffavtale som gir deg rett til betaling. Hvis ikke er det noe du må forhandle med arbeidsgiver om.
Du skriver ikke hva slags ansettelse du har, så vi tar høyde for to mulige typer ansettelser:
Du er tilkallingsvikar/ekstrahjelp
En tilkallingsvikar eller ekstrahjelp er noen som blir tilkalt når det oppstår et ekstra behov for arbeidskraft, for eksempel når andre er syke og arbeidsgiver trenger noen som kan være vikar for denne.
En avtale som tilkallingshjelp innebærer vanligvis at man ikke har noen faste timer eller vakter. Arbeidsavtalen gir deg ikke rett og plikt til å jobbe et bestemt antall timer per dag eller per uke, men kun ”ved behov”. En slik avtale innebærer også at du har mulighet til å takke nei til vakter du ikke ønsker, siden avtalen skal være gjensidig.
Loven gir ikke rett til lønn mens du venter på at arbeidsgiver eventuelt får behov for arbeidskraften din og ringer deg. Men på den annen side har du heller ikke plikt til å takke ja, hvis arbeidsgiver ringer og spør om du kan jobbe.
Du er deltidsansatt/heltidsansatt
Som deltids- eller heltidsansatt har du et fast antall timer du har rett og plikt til å jobbe hver dag/uke/måned. Arbeidsgiver plikter å gi deg nok timer og du plikter å jobbe det antall timer som står i arbeidsavtalen.
Hvis du har et fast antall timer, men jobber disse på ulike tidspunkter fra uke til uke, så skal du ha en arbeidsplan som viser hvilke uker, dager og tider du skal arbeide. Arbeidsplanen skal som hovedregel være ferdig senest to uker før. Formålet med å ha en slik plan er å sørge for at ansatte får en forutsigbar arbeidstid.
Dersom du er deltids- eller heltidsansatt som jobber til forskjellige tider, men ikke får arbeidsplan, kan du ta dette opp med sjefen eller tillitsvalgt på din arbeidsplass, om dere har dette. Du kan også sende inn tips om dette til Arbeidstilsynet. Du kan lese mer om disse reglene på vår temaside om arbeidsplan.
Pause
Arbeidsmiljøloven har strenge regler for hvor mye og når en arbeidstaker under 18 år har lov til å jobbe. Det er også egne regler om pause for arbeidstakere under 18 år.
Så lenge du ikke har fylt 18 skal du ha 30 minutters pause når du jobber mer enn 4,5 time. Dette gjelder enten du er fast ansatt eller ringevakt/ekstrahjelp/tilkallingsvikar.
Dersom du ikke fritt kan forlate arbeidsplassen din under pausen, eller må stå til disposisjon for arbeidsgiver, skal pausen regnes som arbeidstid.
Hvis du eller dine kolleger opplever å ikke få pauser som i tilstrekkelig grad ivaretar behovet dere har for blant annet å hvile og å spise, bør dere ta dette opp med sjefen eller verneombudet, hvis dere har et verneombud. Hjelper ikke dette, kan dere tipse Arbeidstilsynet om det. Benytt i så fall vårt tips-skjema.
Du finner mer informasjon om arbeidstid (og pauser) for ungdom på vår temaside om arbeidstid for barn og ungdom under 18 år.
Stort arbeidspress
Slik vi forstår henvendelsen din opplever du også et stort arbeidspress ved blant annet å stadig måtte jobbe sammen med en ny og uerfaren kollega.
Hvis du opplever å ha for stor arbeidsbelastning, for høy jobbintensitet, for korte tidsfrister eller at tiden ikke strekker til bør du ta opp problemet med sjefen din siden høyt arbeidspress kan føre til stressreaksjoner og sykdom over tid. Sjefen er ansvarlig for at du og andre arbeidstakere har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og at dere ikke blir syke eller skadet av jobben. Se våre temasider om blant annet organisatorisk arbeidsmiljø og arbeidsrelatert stress og snakk sammen for mer informasjon om dette. Dersom det ikke hjelper å ta opp dette med sjefen, kan du tipse Arbeidstilsynet også om dette.
Med hilsen Svartjenesten i Arbeidstilsynet i samarbeid med ung.no
(Vær oppmerksom på at vårt svar i denne tjenesten kun er veiledende kortinformasjon. Har du flere spørsmål om arbeid kan du også ringe Arbeidstilsynet på tlf: 73 19 97 00)
Besvart: 29.6.2023
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål