Har jeg rett til lønn hvis vakten blir kortere enn avtalt?

Hei

Enten du er fast ansatt eller tilkallingsvikar/ekstrahjelp skal du ha en skriftlig arbeidsavtale. Den skriftlige arbeidsavtalen din skal blant annet inneholde opplysninger om din daglige og ukentlige arbeidstid, samt om hvilken lønn som er avtalt. Du vil ha rett til arbeid og lønn som beskrevet i arbeidsavtalen.

Du skriver ikke hva slags ansettelse du har, så vi tar høyde for to mulige typer ansettelser:

Du er tilkallingsvikar/ekstrahjelp

En tilkallingsvikar er noen som blir tilkalt når det oppstår et ekstra behov for arbeidskraft, f.eks. når andre er syke og bedriften trenger noen som kan være vikar for denne. En avtale som tilkallingshjelp innebærer vanligvis ingen faste timer/vakter. Arbeidsavtalen gir deg ikke rett og plikt til å jobbe et bestemt antall timer, men kun ”ved behov”. En slik avtale innebærer også at du har mulighet til å takke nei til vakter du ikke ønsker, siden avtalen skal være gjensidig.

Loven gir ikke rett til lønn mens du venter på at arbeidsgiver eventuelt får behov for din arbeidskraft og ringer deg. Men på den andre siden har du heller ikke plikt til å takke ja, hvis arbeidsgiver ringer og spør om du kan jobbe.

Hvis en vakt allerede er bestemt (avtalt), er dette derimot en avtale som binder både arbeidstaker og arbeidsgiver. En avtale er en avtale, og gjelder begge parter. Det innebærer at hvis vakten blir avlyst vil du normalt kunne kreve lønn for denne så lenge du har stilt din arbeidskraft til disposisjon for arbeidsgiver denne dagen, altså at du har sagt ifra eller vist arbeidsgiver at du er tilgjengelig og villig til å jobbe.

Noen arbeidsplasser har imidlertid interne avtaler som regulerer slike tilfeller. Det er ikke unormalt å få for eksempel 30-50 % av vakten utbetalt i lønn hvis den blir avlyst av ulike årsaker. Men dette må i så fall være regulert av avtale, og de ansatte på arbeidsplassen skal være informert om dette på forhånd.

Du er deltidsansatt/heltidsansatt

Hovedregelen er at arbeidstakere skal ansettes fast.

Som deltids- eller heltidsansatt har du et fast antall timer du har rett og plikt til å jobbe hver dag/uke/måned. Arbeidsgiver plikter å gi deg nok timer og lønn som beskrevet i avtalen, og du plikter å jobbe det antall timer som står i arbeidsavtalen.

Hvis du har et fast antall timer, men jobber disse på ulike tidspunkter fra uke til uke, så skal du ha en arbeidsplan som viser når du skal jobbe. Arbeidsplanen skal være ferdig senest to uker før. En arbeidsplan er prinsipielt sett en del av arbeidsavtalen og beskriver hvordan arbeidstiden som avtalt i arbeidsavtalen fordeles.

Det er ikke noe i veien for at det avtales at arbeidstiden vil kunne avhenge etter behovet for arbeid, og at arbeidstiden derfor vil kunne variere. Men uansett så krever arbeidsmiljøloven at:

Arbeidsavtalen skal si noe om når arbeidet skal utføres, også dersom arbeidet skal utføres periodevis. Se arbeidsmiljøloven § 14-6 (1) bokstav j. Som fast ansatt skal man også sikres forutsigbarhet for arbeid i form av et reelt stillingsomfang. Se § 14-9 (1). Med «reelt stillingsomfang» menes det en bestemt stillingsstørrelse eller stillingsbrøk, som for eksempel halv stilling.

Hvis du ikke får lønnen du har krav på

Hvis du ikke får den lønnen du mener å ha krav på, kan du eventuelt kreve inn lønnen fra arbeidsgiveren din. Se vår temaside «Når arbeidsgiver ikke vil betale» for mer informasjon om hvordan du gjør dette

Med hilsen Svartjenesten i Arbeidstilsynet i samarbeid med ung.no

(Vær oppmerksom på at vårt svar i denne tjenesten kun er veiledende kortinformasjon. Har du flere spørsmål om arbeid kan du også ringe Arbeidstilsynet på tlf: 73 19 97 00)