Har vonde tanker om døden.

Jente, 14

Hei! Dette er ett veldig dypt tema for meg som jeg synes er ganske vanskelig og snakke om og sette ord på… Død. Jeg har alltid siden jeg kan huske vært livredd for døden, så redd att jeg har hylgrenet meg selv til søvne både som liten og stor. Heldigvis har jeg en familie som har trøstet meg og hjulpet meg gjennom dette. Jeg tror familien min tror det har vokst litt fra meg men for og være erlig så hat det ikke det. Jeg er redd for død for jeg vet ikke hva som vil skje. Kommer alt til og være svart? Huske ingenting? Ikke tenke? Alt du har oppnåd i livet glemt og kastet vekk? Men mest av alt er jeg redd for familien min, for jeg klarer ikke og tenke meg at de skal gå gjennom det og er rett og slett redd de har like stor frykt som meg .. dette har jeg ikke sagt til de får tør ikke… Vet ikke helt hva dere skal svare men vet ikke følte og snakke ut om det til noen. Takk

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Så fint at du skriver til oss. Det må være utrolig vondt å bekymre seg så mye for døden.

Det høres ut som du har et behov for å ha kontroll. Dessverre er det ikke slik at du kan kontrollere det som skjer. Det du kan kontrollere er hvordan du forholder deg til vanskelige tanker og følelser som kommer. Det eneste som er sikkert er at vi alle blir født og skal dø. Når man dør er uvisst.

Forsøk å lage deg det vi kaller for bekymringstid. Dette er et fast tidspunkt på for eksempel 30 minutter daglig hvor du rett og slett skal sette deg ned og bekymre deg. Alle bekymringer som dukker opp utenom dette tidsrommet skriver du ned på et ark og legger vekk. Ta det så frem i bekymringstiden. Tanken er at hjernen skal lære seg å utsette bekymringer og at de etter hvert skal bli færre.

Snakk gjerne med noen om hvordan du har det. For eksempel kan du oppsøke helsestasjonen for ungdom der du bor eller snakke med helsesykepleier på skolen din.

Jeg ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen psykologen, Ung.no

Besvart: 10.11.2021