Jeg føler som jeg er fanget i et fengsel...
Jente, 13
Jeg føler meg som om jeg er fanget i et fengsel. Ikke sånn at jeg er fanget i en bygning, men at fengselet er livet. Den eneste måten å rømme fra livet er å dø. Jeg vil ikke ta selvmord eller dø fordi det hadde vært grusomt for alle rundt meg. Det er jo også noen ting jeg fortsatt har lyst til å oppnå eller gleder meg til i livet mitt. Men hver gang jeg tenker på hvor lenge jeg sannsynligvis kommer til å leve, blir jeg helt utslitt. Jeg bare orker ikke. Av og til føler jeg meg så håpløs at jeg lurer på om jeg har depresjon. Jeg vet ikke om det er vanlig å føle seg sånn når man er i denne alderen. Hver gang den største bekymringen min forsvinner dukker det opp en verre. Noen bekymringer blir jeg aldri kvitt. Jeg går i 8. og neste uke må jeg presentere en engelsk presentasjon forran klassen. Jeg har aldri gjort det før, og jeg kommer til å få karakter på det. Kanskje akkurat dette løser seg, men det er for mange andre ting som dette som skjer. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger.
Svar
Hei!
Så fint at du kan fortelle til oss om de vonde tankene du har. Jeg forstår at du føler deg fanget og at du har mange bekymringer som aldri tar slutt. Det kan jo være slitsomt og vondt.
Vi har alle bekymringer men noen ganger bekymrer vi oss mer over ting vi ikke alltid kan gjøre noe med. Det å bekymre seg for hvor lenge man kommer til å leve er jo en bekymring som er vanskelig og forutsi fordi vi ikke vet.
Noen bekymringer er helt normale – som f eks å grue seg til å holde en engelskpresentasjon når man ikke har gjort det før. Når man gjør det og så erfarer at det går bra så vil man grue seg mindre neste gang.
Vi kan skille mellom tanker som man kan påvirke og gjøre noe med og tanker som man har men som man ikke får gjort så mye med og som bare tar masse energi og får oss til å føle oss utilstrekkelige og nedstemt.
Jeg vil anbefale deg å snakke med noen om de bekymringene du har. Det kan være foreldre, venner, lærer eller andre du har rundt deg som du kan dele tankene dine med. Ofte hjelper det når andre kan gi oss noen råd eller si til oss at dette ikke er noe å bekymre seg for.
Når vi går med alle tankene helt for oss selv så kan de vokse og de kan få for mye plass og oppmerksomhet. Det kan gjøre oss slitne og det er ikke uvanlig at man kan få selvmordstanker fordi man er så sliten og trøtt av å tenke så mye. Ofte betyr selvmordstanker at man vil at det som er vondt og vanskelig skal forsvinne mer enn at man faktisk vil dø. Kanskje det er slik for deg? Det er godt at du har gode tanker også som vil at du skal leve. Det er også godt at du tenker at det er mye du ikke har gjort og fått oppdaget enda.
Mitt beste råd til deg er å be om samtale hos helsesykepleier på skolen din. Der kan du si det du sier til oss. Det å sortere i tanker og følelser sammen med noen kan hjelpe deg til å forstå deg selv bedre og til å gi deg oversikt over hvordan du har det.
En øvelse er å finne tanker du kan erstatte de negative med. Det kan være gode tanker som gjør deg mer oppstemt og glad. F eks om steder du vil dra eller steder du kjenner til hvor du har det bra. Det kan bidra til at de vonde tankene holder seg borte.
Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese. Ønsker deg alt godt og at du får det bedre snart.
God klem til deg.
Hilsen psykiatrisk sykepleier
Besvart: 23.11.2021
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål


