Hvordan skal jeg klare å finne gleden?

Jeg har ikke depresjon eller no.. men likevel, bare en grå himmel eller en trist sang, får meg til tårene. Alt føles så meningsløst, jeg prøver ikke en gang lenger, for hvorfor skal jeg det? Jeg har ikke mistet noen, men sorg er selvom alt jeg kan føle.. kanskje har jeg mistet meg selv? Tomheten sprer seg i kroppen som ild, sammen med det mørke, mørke hemmeligheter. Kroppen min er øm, jeg er sliten. Det gjør vondt, det gjør vondt å være meg, det gjør vondt å leve. Nå er også skikkelsene fra drømmene mine da jeg var liten tilbake, og de vil jeg skal bli med. Jeg vet ikke hvor jeg skal, for det har ingen klart å svare meg på, men jeg tror det er rolig der. Jeg har et myggstikk i sjela mi, som ikke vil stoppe å klø før jeg er borte. Men det verste er kanskje at jeg ikke har en grunn. Tenk om jeg får det bedre da! Tenk om jeg kan løpe i gresset igjen, kjenne kulden mot kinnene mine, tenk om jeg bare kunne blitt glad.. finne gleden, roen. Ååh! Men hvordan skal jeg liksom klare det??