Jeg hater at jeg ikke har fått pupper ennå, hva gjør jeg?
Jente, 13
Hei jeg orker ikke se mer på kroppen min lenger, jeg har ikke begynnt å få pupper, jeg har vert flat siden barnehagen. Vondt i puppene, ingen forandringer, utflod ? Ingen forandringer): jeg ser på de andre og blir sjalu for at de har pupper og ikke jeg alle i familien min har pupper ? Så hvorfor vill ikke mine da? Søstra mi begynte å få pupper da hun var 12 assa jeg orker ikke mer.. noen ganger bare føler jeg at jeg bare dreper meg selv for at jeg orker ikke å se hver gang at jeg er så flat, gutter i klassen min sier at jeg har småe pupper , derfor jeg bruker store klær og når vi har svømming bruker jeg T-skjorte. Hvorfor begynner de ikke vokse ? Mamma sier jeg skal bruke en bh men jeg har jo ikke pupper, jeg tør ikke si det til noen . Noen i klassen min som begynte for ca et år siden hadde ingen pupper da hun begynner eller noen månder senere men nå har hun store, hva er galt med kroppen min?
Svar
Hei.
Så fint at du skriver til oss nå som du er så fortvilet. Det er helt forståelig at du synes at dette er frustrerende og venter på at noe skal begynne å skje.
Det er slik at det er genetisk hvordan dine pupper blir. Det er da ikke slik at du kan se på din mor, søster eller tante og slik blir dine pupper, da dette også kan være generasjoner tilbake i tid.
Det er nok ikke noe du kan gjøre med å få større pupper. Det er hormonene i kroppen din som setter denne prosessen i kroppen din i gang, akkurat som andre pubertetstegn som du vil få etterhvert. Det er store forskjeller på når jenter får disse hormonene, noen er kanskje så unge som 9-10 år, mens andre er nærmere 16 år. Som du ser så kan det ennå gå lang tid til du vil merke noe i kroppen din.
Det som kanskje blir viktig for deg er å lære deg selv til å akseptere at du har de puppene du har. Det blir feil at du skal identifisere deg selv som pupper og ikke den fine jenta du er. Det at andre kommenterer dine pupper er så klart ikke greit og det er sårende, men igjen så handler det om din selvfølelse. Når den er så dårlig på grunn av puppene dine, så bør du kanskje begynne å jobbe litt med den.
Synet du har på deg selv er så forskjellig fra person til person. Noen har en god selvfølelse og tåler å være slik de er uten å påvirkes for mye av det. Andre er mer følsomme på hva de tror at andre tenker og synes om dem og prøver å bli slik som de tenker at andre vil de skal være. Dette blir slitsomt i lengden og fører mange ganger til at man blir liksom ikke helt fornøyd med seg selv uansett hva man gjør. Det blir aldri godt nok.
Det er veldig slitsomt og går rundt og føle at du ikke er god nok, fin nok osv. Alt dette fordi du tenker at alle andre har større pupper enn deg. Da er det lett å komme i en vond spiral der følelsene påvirker tankene dine. Når negative tanker begynner å komme så tar de så stor plass. De kan også bli så store at du begynner å tro at det du tenker er en sannhet og det er det jo ikke. Det er mange som har små pupper og mange som har store pupper. Alle er ulike og de med store pupper tør kanskje ikke å vise de fram fordi de tenker kanskje at de er for store eller at vortene er skeive eller går innover. Som du ser så er dette skummelt fordi tanker er jo ikke en sannhet, det er jo bare hvordan du ser og tolker en situasjon der andre ser og tolker noe helt annerledes. Dette igjen kan føre til at du får slitsomme dager der du kanskje også til slutt unngår å møte andre, gå på skolen osv fordi du kjenner deg dårlig. Som du er så er det en vond spiral og være i og det er fint om du søker hjelp for å endre dette.
Det er vondt å ha slike tanker. Det å tro at alle andre har større pupper enn deg gjør at du ikke vil bli fornøyd med deg selv, nesten uansett hva du gjør. Håper at du vil prøve å finne noen du kan snakke til om hvordan du har det. Helsesykepleier på skolen har erfaring på akkurat dette og har også taushetsplikt. Det å få flere samtaler er så fint, fordi det å snakke om endring tar tid. Igjen så må forstørrelsesglasset fram og du må begynne på arbeidet med å snu tankene dine om deg selv, men nå vil du kanskje ha noen du kan snakke med og får se ting fra flere sider.
Som du ser så er det derfor fint om du klarer å tenke at det er grunner i livet som gjør at man av og til må akseptere at man er slik man er uten å skal gjemme seg unna. Det å bli glad i seg selv gjør at du utstråler en mer selvsikker væremåte, der kanskje andre ikke vil tenke på å le eller si noe negativt til deg. Klarer du å finne en slik balanse i dette så har du kommet langt:)
Legger ved noen artikler du kan lese og ønsker deg en fin jul og håper at svaret var til hjelp for deg.
Vennlig hilsen
Helsesykepleier
ung.no.
Besvart: 28.12.2022
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål



