Jeg har ikke så mye motivasjon til å holde planen min nå.

Gutt, 20

Jeg har det helt forferdelig nå. Jeg går ukentlig til DPS, blant annet fordi jeg har anoreksi. Blir veid hver uke. Jeg har kommet i normal vekt, selv om vekta er på det nederste normalområdet. De siste ukene har jeg spist akkurat det jeg skal og klart å holde meg til kostplanen. Men nå har jeg lyst til å bare drite i det, og gå ned i vekt igjen. Og det er fordi jeg har gått opp litt over 1 kg på én uke!! Og jeg har ikke spist noe mer enn uka før der, jeg har vært i aktivitet… så det at jeg plutselig har gått opp så mye, det demotiverer meg veldig til å skulle fortsette å følge planen. Har ikke lyst til at vekta skal øke så kraftig hver uke framover. Nå har de destruktive og depressive tankene allerede rukket å bli verre bare siden i går. Har ikke lyst til å ha anoreksien, men nå har jeg ikke lenger særlig motivasjon til å holde planen.. hva skal jeg gjøre??

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Det er en utrolig viktig jobb du gjør for deg selv og helsen din nå. Jeg forstår at det er vondt. Det er en fryktelig slitsom og vond jobb å holde på med vektøkning når man har spiseforstyrrelse. Likevel må man holde ut. De destruktive tankene er vonde nå, men det vil bli bedre. Hvis man gir opp betyr det at man må igjennom det samme på nytt senere og smerten blir bare forlenget.

Det er ikke farlig om du har gått opp en kilo siste uken. Det er sykdommen din som gjør at du blir så utrolig stresset av dette, det er helt vanlig å gå opp en kilo på en uke når man har spiseforstyrrelse. Det er likevel ikke sikkert at det er helt reel vekt, siden vekt kan variere en del. Det betyr heller ikke at du kommer til å gå opp en kilo hver uke.

Du er fortsatt lav i vekt og du kan være trygg på at behandlingen ikke betyr at du skal bli stor. Du trenger å komme i en vekt som er trygg og sunn for helsen din. Fortsett å holde planen din. Det er viktig for deg fremover. Snakk med de som hjelper deg om det du er redd for.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier med spesialitet i spiseforstyrrelse

Besvart: 3.6.2022