Jeg lurer på om jeg har traume eller dødsangst
Jente, 14
Jeg lurer på om jeg har traume eller dødsangst. Faren min døde av kreft når jeg gikk i tredje. Etter det har en veldig nær tante av meg dødd av kreft. Bestefaren min har kreft og, en til tante fikk kreft, men ble frisk. Ca 6 av 8 av oldeforeldrene mine har dødd av kreft. Det er også veldig mange andre litt lengre ut i familien min som har hatt noe med kreft å gjøre. Besta fikk hjerneblødning for ca et halvt år siden. Jeg trodde seriøst hun skulle dø, og begynte å planlegge hva jeg skulle ha på meg og synge i begravelsen hennes. Heldigvis overlevde hun. Hver gang mamma roper på meg når jeg er på rommet, begynner jeg å skjelve og blir redd, fordi jeg er redd for om noe har skjedd. Hver gang jeg hører ordet ulykke får jeg panikk. I fjord jul var jeg på veg hjem. Jeg og mamma satt i bilen. Hun sa at det har skjedd ei lita katteulykke hjemme. Jeg fikk panikk og begynte å gråte fordi jeg trodde en av kattene mine var død. Det var bare at hun ene hadde knust favoritt julekula mi….
Hei.
Det høres ut som det har skjedd litt mange ting som har gjort deg ekstra opptatt av om noe farlig har skjedd eller skal skje.
Sånn kan det bli noen ganger, når vi har fått noen skremmende erfaringer med livet.
Alle mennesker skal dø, og de dør av ulike ting. Kreft er en ting vi mennesker kan få, og det finnes veldig mange forskjellige kreftsykdommer.
At flere i familien din har fått ulike krefttyper trenger ikke bety noe spesielt annet enn at de har vært uheldige, og at det bare er sånn livet er.
Noen krefttyper kan mennesker leve med, noen dør de av, mens andre blir friske. Sånn er det.
Stort sett er ikke dette noe vi går rundt og tenker på hele tiden, men du har antakelig blitt ekstra klar over det siden du har hatt flere rundt deg som har blitt syke, og det har vært skremmende.
Heldigvis er det sånn at vi er ganske trygge og sunne i Norge, så vi lever lenge og godt, og får gjerne god hjelp med både kriser og sykdommer som kan komme.
Når det har blitt sånn at du likevel er mye redd, kan det være fint å søke hjelp, støtte og trøst for å roe deg selv ned.
Skumle ting kan skje her i livet, men det hjelper ikke å gå rundt og være redd for det hele tiden likevel.
Samtidig er det naturlig å kunne kjenne på frykt og usikkerhet, og sorg når noen vi er glad i har vært syke eller har dødd.
Da er det viktig å jobbe med følelsene og tankene du har knytta til det, i stede for å skyve det unna eller bare komme videre.
Er moren din en du kunne tenke deg å snakke med? Eller har du noen andre du stoler på og kan prate med? Venner eller familie.
Det kan være fint å snakke med noen som kjenner deg og historien din, men noen synes også det er fint å snakke med noen som er mer nøytrale til saken.
For eksempel helsesykepleier på skolen, eller noen på helsestasjon for ungdom.
Det trenger ikke være sånn at du har et alvorlig problem med angst eller traumer. Men kanskje er det en del følelser du ikke helt har snakket om eller bearbeidet, at det er en del ting som du har overlevd, men som fremdeles plager deg.
Da kan det bli litt sånn at hjernen henger seg opp i skrekk og gru, og så må du få litt hjelp til å komme deg videre og leve mer normalt igjen.
Jeg legger ved noen artikler og lenker til deg, og håper svaret og dette hjelper deg til å komme litt videre.
Vennlig hilsen psykolog
ung.no
Besvart: 25.8.2026
Vi har valgt ut dette for deg
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål




