Hvordan bli mer utadvendt og mindre sjenert?

Jente, 17

Hei! Jeg lurte på om dere hadde noen tips for å bli mer utadvendt og mindre sjenert. Hele livet har jeg vært veldig plaga av å la andres meninger påvirke meg. Derfor har jeg for eksempel alltid slitt med å være meg selv og pratsom blant folk jeg ikke kjenner, fordi jeg er redd for at de skal dømme meg. Blant mine nærmeste som jeg er helt komfertabel med er jeg helt annerledes. Jeg har jobba veldig mye med dette, ved å utsette meg for situasjoner der jeg må by på meg selv selvom det er ubehagelig, men jeg bare klarer ikke helt å la sjenertheten gå. Når fokus kommer på meg blir jeg sinnsykt stressa og blir redd for at det jeg sier ikke vil slå an. Men jeg har sikkelig lyst til å klare å ha morsomme samtaler med hvem som helst!!! Tror et annet problem er at jeg alltid ser på meg selv som «underlegen» den jeg prater med, som gjør at jeg vektlegger meningen deres mer enn jeg kanskje burde. Hvordan kan jeg jobbe med å bli enda mer utadvendt og mindre stressa i sosiale situasjoner? Takk❤️

Svar

Hei jente 17 år.

Tusen takk for at du skriver til oss om dette. Det du beskriver er veldig vanlig, selv om det kanskje ikke føles sånn for deg akkurat nå. Det er mange som har det akkurat som deg, spesielt i den alderen du er i, og det betyr ikke at det er noe galt med deg.

Det er også veldig tydelig at du allerede har gjort mye riktig. Det at du faktisk utsetter deg for situasjoner som er ubehagelige, selv om det er vanskelig, er skikkelig modig. Mange kommer aldri så langt. At sjenertheten ikke bare forsvinner betyr ikke at du gjør noe feil – det betyr bare at dette tar tid.

En viktig ting å huske på er at det ikke er noe galt med at du er annerledes med nære venner enn med nye folk. Det er helt normalt. Sånn er det veldig mange som er. Trygghet gjør oss mer avslappet, morsomme og frie. Målet trenger ikke være å være like pratsom med alle, men å bli litt tryggere litt etter litt.

Det du skriver om å føle deg underlegen er veldig sentralt. Ofte er det ikke andre som dømmer oss – det er vi som dømmer oss selv først. Mange av de du snakker med er faktisk opptatt av hva de selv skal si, hvordan de virker, eller om de gjør noe feil. De tenker mye mindre på deg enn du tror.

Når fokuset kommer på deg og du blir stressa, kan det hjelpe å flytte fokuset litt bort fra deg selv. I stedet for å tenke “hva skal jeg si nå?” eller “hva synes de om meg?”, kan du øve på å være nysgjerrig på den andre. Still enkle spørsmål, lytt, følg opp det de sier. Gode samtaler handler ikke om å være morsom hele tiden, men om å vise interesse.

Det er også viktig å huske at du ikke trenger å prestere i samtaler. Stillhet er lov. Å si noe som ikke lander er helt greit. Det skjer alle. De fleste glemmer det med én gang.

Det at du har lyst til å ha morsomme samtaler med hvem som helst, og at du reflekterer så mye over dette, sier egentlig mye fint om deg. Du er allerede på vei. Prøv å være litt snillere med deg selv underveis, og husk at trygghet ikke kommer av å bli perfekt, men av å tillate seg å være litt usikker – og fortsatt være ok med det.

Du er ikke alene i dette. Jeg heier på deg og ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no

Besvart: 1.2.2026