Jeg klarer ikke å skjønne min mentale helse!

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det er ganske vanlig at psykisk helse går i perioder – spesielt i tenårene, når alt (hormoner, skole, relasjoner, identitet) er i endring.

Det at du var langt nede i fjor så plutselig kom deg opp igjen, begynte å tenke “jeg overdreiv sikkert, det var ikke så ille” og nå kjenner noe av det samme komme tilbake betyr ikke at du fantaserer det. Det betyr at følelsene dine går i bølger.

Mange får akkurat den tanken når de har det bedre: “Var jeg bare dramatisk?” Men når man er ute av en mørk periode, er det lett å undervurdere hvor tung den faktisk var. Hjernen vår beskytter oss litt sånn. Og det at du ikke “har noe konkret som er galt” betyr ikke at det ikke kan være vanskelig. Psykisk helse trenger ikke alltid en dramatisk grunn. Noen ganger er det bare en kombinasjon av belastning, indre press, tanker, forventninger, hormoner, søvn osv.

Det at du nå kjenner på noe igjen, og samtidig begynner å tvile på om det er ekte – det høres egentlig mer ut som at du prøver å minimere det for deg selv, ikke at du finner det på.

Når det gjelder det å ikke orke å snakke med noen fordi du må forklare alt – det skjønner jeg veldig godt. Det er slitsomt å “legge fram hele saken” for at noen skal forstå. Men det går faktisk an å si noe mye enklere, for eksempel: “Jeg har hatt det litt tungt igjen i det siste, men jeg orker ikke forklare alt. Kan jeg bare få være litt ærlig om at det er vanskelig?” Du trenger ikke ha en perfekt forklaring for at følelsene dine skal være gyldige.

Jeg råder deg til å snakke med noen voksne du stoler på, det kan være foreldre, helsesykepleier, rådgiver eller lærer.

Håper svaret mitt er til hjelp.

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier