Jeg sliter helt sykt med selvtilliten og måten jeg ser meg selv på!

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det du beskriver høres veldig slitsomt ut å gå rundt med, og det gir mening at det påvirker deg i så mange deler av livet ditt. Når selvbildet blir så negativt, føles det ofte som om det er “sannheten”, selv om det egentlig er en veldig streng måte å tolke seg selv på.

Selvtillit er ikke stabilt, så det er helt vanlig at du kan tenke litt mer positivt én dag og så falle tilbake igjen neste. Det betyr ikke at det ikke funker å jobbe med det – bare at det tar tid og ikke går i en rett linje.

Det at du trekker deg litt tilbake i timene og får kommentarer om at du ikke tar plass, henger ofte sammen med hvordan du har det inni deg – ikke hvem du er som person. Når man er mye i hodet sitt og bekymrer seg for seg selv, blir det naturlig vanskeligere å være spontan og trygg i sosiale situasjoner.

Bilder kan også være ekstra brutale fordi de fanger et tilfeldig øyeblikk og ikke hvordan du vanligvis ser ut eller opplever deg selv. Derfor er det mange som får en “det er ikke meg”-følelse, selv om det faktisk bare er en begrenset versjon av deg.

Det du sier om at du føler at pene mennesker ikke har det sånn, stemmer ikke helt. Mange som ser trygge ut utenfra kan fortsatt være veldig usikre inni seg. Forskjellen er ofte ikke hvordan de ser ut, men hva slags forhold de har lært å ha til seg selv.

Det kan også hjelpe mye å ikke prøve å gå fra “jeg liker meg ikke” til “jeg elsker meg selv”, men heller til noe mer nøytralt, som “jeg er ok som jeg er akkurat nå”. Det høres lite ut, men det er faktisk et viktig steg for å roe ned den indre kritikken.

Når dette påvirker deg så mye i hverdagen, kan det faktisk være lurt å snakke med en trygg voksen som en forelder, lærer eller helsesykepleier, så du slipper å stå alene i det.

Håper svaret mitt er til hjelp. Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier