Jeg har mistet motivasjonen

Hei!

Jeg forstår at du føler deg annerledes nå og at du er mer nedstemt og trist etter at du mistet katten din. Dyr kan være bestevenner og de kan gi oss like mye sorg når vi mister dem som en annen person. Sorg er en naturlig følelse når vi mister noen vi er glad i. Noen ganger kan sorgen også forsterkes ved at den kommer over andre personer eller ting vi føler vi har mistet.

VI tenker at selvskading er en måte og håndtere vonde følelser på. Noe som er vondt og som kan være vanskelig å håndtere eller vite hva man skal gjøre med. Da kan det å skade seg selv flytte fokuset over til noe annet som gjør at vi kjenner smerte et annet sted. Jeg vet ikke om det kan være slik for deg?

Om jeg forstår deg rett så bor du hos en fosterfamilie og der har du det bra. Det er fint at du føler det slik. Samtidig så er de strenge og det liker du. Vi trenger jo tydelige voksne som hjelper oss og kommuniserer med oss slik at vi føler oss trygge og beskyttet.

Likevel så opplever du at du får mer kjeft og at du blir kommentert mye på og det kan jo være frustrerende når man både føler at alt er bra og samtidig ikke. Kanskje ikke de helt forstår hvordan du faktisk har det?

Mitt beste råd til deg er å forsøke å si til dem det du sier til oss. Du kan si at du føler du får mye kjeft og at du trenger at de spør hvordan du har det. Når vi er triste og er lei oss så er en naturlig reaksjon å søke trøst og støtte av våre nærmeste. Dersom du ikke får det eller de som er rundt oss ikke forstår at vi er triste så blir det misforståelser og det er ikke godt.

Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen din om det du sier til oss. Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

God klem til deg.

Hilsen psykiatrisk sykepleier