Jeg har lyst på hjelp for angsten, men vet ikke om jeg har råd til det
Jente, 19
Hei! Jeg er en jente på 19 som sliter med en form for angst som preger hverdagen og livet mitt. Jeg har en frykt for å være innelukket steder med mange mennesker rundt. Dette kan være på bussen, at jeg noen ganger ikke går på fordi det er så mange mennesker der og det er i et lukket område. Jeg føler angsten blir verre fordi jeg er redd for å få angst og da bygger det på. Dette har jeg aldri hatt før og det gjør at jeg ikke tørr å ta fly og andre diverse ting. Jeg føler meg veldig fortvilet, spesielt fordi jeg skal studere og jeg tror ikke jeg klarer å ha eksamen i et rom med mange mennesker. Jeg har lyst på hjelp, men det er veldig dyrt spesielt med psykolog og det vet jeg ikke om jeg har råd til. Jeg synes også dette er flaut og skulle si til familie og venner.
Svar
Hei!
Så fint at du skriver til oss i ung.no og spør om dette! Vi er her for deg!
Jeg forstår godt at dette gjør deg fortvilet, angst kan påvirke hverdagen og livene våre i stor grad. Det er mange som kan kjenne seg igjen i den angsten du beskriver, både det å være innelukket steder med mange mennesker rundt og ha en angst for angsten.
Det finnes god hjelp for dette, men jeg forstår at du bekymrer deg for om du har råd til det.
Et alternativ er å starte med å ta kontakt med Helsestasjon for ungdom, du finner din nærmeste her. Dette tilbudet er gratis.
Du kan også bestille time hos fastlege og be om henvisning til Distriktspsykiatrisk senter (DPS). Her må du i 2025 betale en egenandel på 403,- kr pr. time opp til frikortgrensen som er på 3278,- kr. Etter dette er behandlingen gratis.
Det er mulig å søke NAV om dekning av egenandel opp til frikortgrensen.
Når det gjelder det med at du synes at det er flaut, så er det også mange som kan kjenne seg igjen i den følelsen. Samtidig har det over tid blitt mer åpenhet og kunnskap om psykisk helse, slik at de fleste blir møtt på en god måte når de forteller om at for eksempel har angst. Og det å gå med det alene gjør situasjonen tyngre, hvis du forteller det til noen kan de støtte deg.
Kanskje kan du si det til noen av de i nettverket ditt som du er tryggest på, og du bestemmer også selv hva og hvor mye du vil si. Hvis det blir vanskelig kan du også godt vente med å si det, og kontakte hjelp først. Det er også helt greit.
Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg masse lykke til! Stå på!
Hilsen spesialvernepleier i psykisk helse
Besvart: 9.6.2025
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål