Jeg føler ofte at noe er galt med meg, har dårlig selvtillit.

Hei,

Så bra du skriver til oss når du kjenner det på denne måten og har det vanskelig.

Det å voksen opp med en forelder som drikker og er mye sint er gjerne veldig skremmende. Det kan gi deg en følelse av å gå på eggeskall hele tiden, at du stadig må passe på så du ikke sier eller gjør noe feil.

Egentlig er det ikke din skyld i det hele tatt om faren din blir sint eller mister besinnelsen, men som liten kan det fort føles sånn ut. I tillegg har vi lyst til å ha det bra, og at familien skal komme overens.

Det kan i tillegg være vanskelig å føle seg trygg på seg selv om det du velger blir kritisert eller nedstemt hele tiden. Det kan fort bli ganske selvutslettende å leve sånn, og det gir oss dårlig selvtillit og vansker med å kjenne oss selv og hva vi ønsker igjen.

Kanskje er det blitt litt sånn for deg, eller kanskje er det også andre ting som spiller inn på hvordan du føler deg i dag. Det høres uansett ikke noe kjekt ut å vokse opp sånn du beskriver, og det høres ikke så rart ut at du kan streve litt med deg selv og selvbilde når det har vært sånn.

Heldigvis finnes det hjelp og måter å få det bedre på. Du er ikke ødelagt selv om du strever.

Det første som kan være en god ide å gjøre er å finne måter å beskytte seg selv fra mer av det samme på. For eksempel kan du som voksen i større grad bestemme hvem du er sammen med, hvor mye og ofte du treffer dem, og hvordan og hvor dere er sammen.

Du trenger ikke som voksen å bo med en forelder som behandler deg dårlig, og du kan selv bestemme om du sier ja til å treffes eller ikke. Når dere er sammen kan du ta flere valg om hva du svarer på, og hvordan.

Det kan kjennes skremmende ut, og det er heller ikke så rart. Selv om du er voksen nå, så er du fremdeles dine foreldres barn. Vi blir fort som barn igjen i møte med foreldrene våre, og vi kan bli behandlet som om vi fremdeles vokser opp.

Det du også kan gjøre er å snakke med noen om hva du har opplevd, og hvordan du reagerer i dag. Du kan søke hjelp i terapi via henvisning fra fastlege for eksempel, eller du kan snakke med venner og familie om du kjenner at det holder.

Jeg jeg håper dette ga deg svar på det du lurte på, og ønsker deg lykke til videre

Vennlig hilsen psykolog

ung.no