Foreldrene mine hører aldri på meg.

Kjære deg.

Så fint at du skriver til oss i ung.no. Vi er her for deg!

Det høres veldig vondt ut for deg og jeg forstår at du gjerne vil ha hjelp nå. Du skal ikke ha det sånn og forsøke å håndtere det på egenhånd. Det blir for vanskelig for deg!

Det er uheldig at du ikke opplever å bli hørt, forstått og tatt på alvor av foreldrene dine. Jeg forstår du blir fortvilet. Det er ekstra vondt når de nærmeste ikke forstår at det er så strevsomt og ikke hjelper til når det trengs. Sånn skal det ikke være. Du trenger hjelp, og du må bli hørt, sett og forstått!

Jeg vil be deg om å gå til helsesykepleier på skolen din eller oppsøke Helsestasjon for ungdom. De kan tilby støttesamtaler over tid og sammen kan dere jobbe for at du skal få det bedre. Der vil du bli tatt på alvor. Du vil bli hørt. Helsesykepleier/Helsestasjon kan snakke med foreldrene dine og få frem alvoret. De vil også vurdere tilstanden din, om du er i behov av mer spesialisert hjelp, som eksempelvis fra Psykisk helse i kommunen eller fra BUP.

Vit at det finnes hjelp å få og at du kan få det bedre.

Har du andre voksne du kan søke til, som du har tillit til og som du kan få litt varme, godhet og kjærlighet fra? Kan du prate litt med læreren din eller kanskje forelder til en venn eller venninne. Forsøk å være åpen og ærlig om hvordan du har det. Det er mange som kan og vil gi deg støtte.

Du kan alltid ringe Alarmtelefon for barn og unge på tlf. 116 111 og bruke chattetjenestene www.116111.no, www.korspaahalsen.no og www.soschat.no. De er der for deg!

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen