Jeg hater familien min...

Hei!

Takk for at du skriver til oss og forteller til oss hvordan du har det hjemme. Jeg forstår at det er mye krangling og at du ofte er den som får skylda og det er selvsagt er urettferdig!

Det høres også ut som at du ikke blir forstått når du forsøker å si fra hvordan du har det og du får bare enda mer kjeft.

Jeg syns det høres ut som det er mange ting i familien din og at det selvsagt ikke vil være enkelt for deg å endre noe alene. Det er heller ikke ditt ansvar å fikse alt helt alene!

Jeg vil anbefale deg å be om samtale hos helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom slik at du kan få sortert i tanker og følelser du går med. Det kan være godt for deg å ha et sted hvor du kan snakke om din opplevelse av det som skjer hjemme hos deg.

Videre bør foreldrene dine få vite at du ikke har det bra og at du blir sint når du ikke føler deg forstått og når søsknene dine ikke får samme grenser som deg.

Det er ikke lett å finne plassen sin i en stor familie og noen ganger kan det være nyttig at familien får hjelp til å finne løsninger som gjør at alle kan ha det bra hjemme. Det kan f eks være familievernkontor som kan veilede foreldre og familie om dette.

Kanskje dette er noe du kan snakke med helsesykepleier om også?

Det å bli sint på søsken er ikke unormalt og i faser så er det noe de fleste kan kjenne seg igjen i. Hvordan ville det være for deg å øve deg på å si fra at du ikke liker at noen er inne på rommet ditt og stjeler? Å si fra kan noen ganger gjøre det tydeligere for de andre å vite hva vi liker og ikke slik at man slipper og bli så sint på hverandre. Dette er selvsagt ikke alltid så lett og noen ganger kan det være ok å få litt hjelp fra foreldrene sine med å sette grenser.

Jeg anbefaler deg å lese de artiklene jeg har lagt ved til deg.

Lykke til!

Hilsen psykiatrisk sykepleier