Hvordan få et bedre liv selv om det har vært mye kaos og krangling hjemme?

Hei!

Så leit å høre at du ikke opplever barndommen din som god. Jeg skjønner at det har vært kaotisk hjemme hos deg i flere perioder, og det høres ut som at mye av det er knyttet til forholdet mellom søsteren din og foreldrene dine? Da er det kanskje ikke så lett for deg å gjøre noe med akkurat det. Men det er forståelig at det påvirker deg masse uansett. Vi mennesker (og særlig barn/unge) blir negativt påvirket - i både kroppen og hodet - av å være vitne til krangling, selv om vi ikke deltar aktivt i den selv.

Jeg syns det er fint å lese at du har et ønske om et bedre liv, og dermed at du vil ta godt vare på deg selv. Jeg vil tro at du dermed forstår at det ikke er noe galt inne i deg men at du reagerer på situasjonen familien din har vært og er i.

Her er mine tanker, i forhold til hva du kan gjøre fremover:

Du er 14 år og det betyr at du skal bo hjemme i noen år til. Jeg forstår det sånn at søsteren din er eldre enn deg ettersom hun har flyttet ut i en periode, så kanskje skal ikke hun bo hjemme like lenge som deg. Uansett om det vil roe seg når hun flytter neste gang, så er det viktig at du får sagt i fra til foreldrene dine at du blir sliten av alt kaoset og kranglingen, og at du har hatt det vanskelig lenge. Tror du at de vet det? Det er viktig at de vet det for de har faktisk en plikt til å hjelpe deg og sørge for at du er trygg og eventuelt får hjelp til å bearbeide vonde opplevelser, når de får vite at du ikke har det bra.

Det beste er å snakke med dem en gang dere har det rolig og det ikke krangles fra før av. Kanskje helst når søsteren din ikke er der. Du bør fortelle foreldrene dine at du er mer sliten enn de kanskje skjønner. Du kan også fokusere på hva du skulle ønske ble bedre, f.eks at du savner at dere har det hyggelig sammen i familien og at dere klarer å snakke rolig sammen uten å krangle. Jeg håper de vil ta deg på alvor og klare å se også deg og dine behov i dette, selv om søsteren din kanskje tar mye energi og fokus fra dem nå.

Du kan foreslå at dere sammen som familie søker hjelp på et familievernkontor. Der kan man prate med familieterapeuter/psykologer som har som jobb å veilede familier som krangler mye. De kan snakke med deg alene, foreldrene dine alene, eller alle sammen samtidig. Det er et gratis tilbud og finnes over hele landet. Tror du det kunne være noe for dere?

Hvis ikke mamma og pappa er interessert i det så tenker jeg jo at du uansett bør få snakket med noen for din egen del. En mulighet da, er at du oppsøker helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom. De kan tilby støttesamtaler over tid. De kjenner til flere gode hjelpeteknikker som jeg tror du vil ha nytte av nå og fremover. De vil i tillegg vurdere om du er i behov av mer spesialisert hjelp hvis mye fra barndommen din har preget deg mer enn det du klarer å bearbeide på egenhånd. Det kan være f.eks psykisk helsetjeneste i kommunen eller BUP. Dersom du trenger hjelp til å snakke med mamma og pappa, så kan de også hjelpe deg her og få frem alvoret.

Ellers, lurer jeg på om du har andre voksne personer i nettverket ditt som du liker å være med, og som er gode og trygge for deg? En besteforelder/tante/onkel/foreldre til en venn/trener, etc. Kan du spørre om å få være litt ekstra på besøk (og kanskje også bo litt) hos den personen for en periode? Mange unge gjør det når det blir for slitsomt å være hjemme. Det er en fin måte å gi seg selv litt pause på.

Jeg legger i tillegg ved flere gode artikler til deg om blant annet hva du kan gjøre nå og hva som kan styrke deg og din selvfølelse/selvtillit. Jeg ber deg lese de og følge det som står der.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Skriv gjerne til oss igjen! Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no