Hvordan kan jeg takle selvmordstanker?

Hei,

Det kan høres ut som du synes det er skummelt å komme nærme folk. Noen kan få det sånn hvis de har blitt skuffa av folk før, eller vanskelige ting har skjedd.

Da er problemet at når det blir vanskelig så blir det også vanskelig å snakke om det. Samtidig er det å snakke med andre mennesker noe av det som kan hjelpe oss mest når vi får det såpass strevsomt.

Det du kan gjøre selv er å starte med å skrive ned hva du føler og tenker. Det å skrive kan fungere litt som å ha en samtale, bare at du har en samtale med deg selv.

Det kan hjelpe deg til å sortere tanker og følelser, og også kjenne deg mindre overveldet av dem.

I tillegg kan det hjelpe deg til å trene på det å formulere hva det er som er vanskelig, og kanskje som en øvelse frem mot å snakke med andre om det som skjer.

Når du ikke er vant til å snakke med andre om vanskelige følelser og tanker så er det ikke rart det blir vanskelig. Om du i tillegg har opplevd skumle eller farlige ting med andre mennesker kan det bli enda vanskeligere.

Da er det viktig å huske på at dette er en øvelsessak. Det er ikke meningen du skal vite akkurat hvordan du skal gjøre det, eller hva du skal si.

Du trenger ikke fortelle alt til alle med en gang, eller alt til en person. Tenk på det som noe du jobber med, og øver deg på.

Du kan også øve ved å snakke eller skrive med hjelpetelefoner. Der kan du ofte være anonym, som du er her når du skriver til oss. På helsestasjon for ungdom kan du også finne noen å snakke med, og da kan du treffe noen profesjonelle du ikke trenger kjenne fra før.

Ideelt sett tenker jeg det er en god ide for deg om du klarer snakke litt mer med noen trygge voksne om dette. Som sagt er det å snakke med andre mennesker noe av det som vil hjelpe deg mest. Du trenger hjelp, støtte og trøst; og antakelig i tillegg hjelp til å stole på og knytte deg til andre mennesker igjen.

Det er ikke meningen at du skal takle såpass vanskelig ting som dette alene, og det som allerede kjennes veldig ensomt ut kan fort kjennes enda mer ensomt ut.

Husk at ingenting er håpløst, selv når det kan kjennes sånn ut, og at livet endrer seg hele tiden. Det kommer ikke alltid til å være sånn som det er nå.

Jeg legger også ved noen artikler og lenker til deg, og håper noe av dette hjelper deg videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no