Hvorfor er jeg så opptatt av kroppen min?

Hei.

Det høres ut som du strever veldig med negative tanker om deg selv og kroppen din. Når man får en spiseforstyrrelse blir man ofte overbevist om at man ikke kan ha det bra om man ikke er veldig tynn. Spiseforstyrrelsen fremskaper slike tanker og det er veldig vanlig å sammenlikne seg svært mye med andre og komme tapende ut av det, slik du skriver. Dette er sykdommens evne til å plage den ungdommen den rammer. Det er forferdelig å ha det slik og du fortjener å få det godt.

Når disse negative tankene kommer bør du forsøke å komme med noen "motsvar", som for eksempel at "dette er sykdommen som forsøker å stoppe meg fra å få det bra, jeg fortjener å få det godt". Sykdommen vil aldri være ærlig mot deg og den får deg til å tro at du blir verdiløs. Når du blir friskere vil du etterhvert bli mindre stresset over kroppen og utseende. Du vil etterhvert bli opptatt av andre og viktigere i ting som skjer i livet ditt.

Selv om det er tøft å gå igjennom perioden du er inne i, er det helt riktig å våge å komme ut av sykdommen. Det krever en sunn vekt for å få dette til. Det vil gjøre tankene dine og livet ditt bedre.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier med spesialitet i spiseforstyrrelse