Lurer på om hun blir utsatt for mobbing. Sliter med selvskading.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Dette hørtes overhode ikke greit ut, og jeg skjønner veldig godt at du blir både lei deg og lei slike kommentarer. Det å komme med kommentarer om dine selvskadingsarr, snakke stygt til deg og kalle deg for dum og emo tenker jeg absolutt høres ut som mobbing.

Uansett hvor alvorlig det er, så er det viktig å vite at det er du som bestemmer om du føler deg mobba eller ikke. Hvis du føler at du blir mobba, så blir du det, og da skal voksne rundt deg hjelpe deg.

Du har rett til å ha det bra og skal ikke måtte finne deg i å bli snakket stygt til slik de på skolen gjør med deg. Snakk derfor med noen voksne om dette og om den selvskadingen du sliter med. De voksne kan hjelpe deg med å få satt en stopper for mobbingen og kan også hjelpe deg slik at du bedre klarer å håndtere vanskelige tanker og følelser og ikke lengre trenger selvskadingen som en løsning. Jeg anbefaler deg å snakke med både dine foreldre og med helsesykepleier, enten på skolen der du går eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom.

Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no eller skriv noen flere notater om det du sliter med av mobbing og selvskading og vis så dette til de du snakker med. Da vil de bedre forstå hva du sliter med og blir utsatt for og da vil de lettere kunne hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv på sikt.

Jeg er enig med deg i at det ikke er fint å kalle de som sliter med seg selv, med f.eks. selvskading, for "emo". Det kan jo være mange grunner til at noen sliter med seg selv, har vanskelige tanker og følelser som de ikke klarer å håndtere på en god måte, og derfor sliter med selvskading.

Jeg skal fortelle deg litt om selvskading og komme med noen råd til deg. Selvskading er ingen løsning på dine problemer. Det kan faktisk være med på å forsterke de vonde tankene og følelsene som du sliter med. For selvskading er bare en midlertidig flukt fra disse tankene og følelsene. Ofte skader folk seg selv fordi tankene og følelsene deres faktisk er så vonde å kjenne på/bære at man anser selvskading som et "bedre" alternativ. Man får da i det minste en stund fri fra alt det vonde. Men ved å påføre kroppen sin smerte så objektifiserer eller legemliggjør man problemet når egentlig problemet er inni tankene og følelsene våre.

Det er ofte lettere å ty til selvskading fordi kroppen er noe man kan ta og kjenne på, noe som kan kjenne reell smerte gjennom, mens tanker og følelser derimot er hverken noe man ikke kan se eller ta på. Problemet med selvskading er imidlertid at de vonde tankene og følelsene ikke forsvinner for godt, men at de alltid kommer tilbake etter en stund med mindre man får jobbet med det som er vanskelig. Man unngår det bare for en stund! Bildet av strutsen, som gjemmer hodet i sanden og som tror at den ikke kan bli funnet, kan fungere som et godt eksempel på hvordan selvskadingen ofte fungerer.

Når det gjelder tips for hvordan du kan bryte denne onde sirkelen, hvor du ender opp med selvskading som den eneste reaksjonsmåten, så tenker jeg at det først og fremst er viktig å presisere at det å skade seg selv er en bevisst og aktiv handling. Det er DU SELV som påfører deg disse skadene og det er derfor du selv som må begynne å jobbe med å finne andre måter å uttrykke dine problemer og vanskelige følelser på.

Selvskading er i seg selv sjeldent farlig rent fysisk, så lenge du holder sårene dine rene og påser at du ikke får infeksjoner. Det som er mer skadelig, er at mange av de som skader seg, fratar seg selv muligheten til å utvikle sitt følelsesmessige "jeg" på en tilstrekkelig og hensiktsmessig måte. Du må velge aktivt å la vær å skade deg, samtidig som du jobber med å lære deg selv å uttrykke deg på andre måter. For å bli frisk på sikt og for at du skal få det bedre med deg selv er det derfor viktig at du tar et valg om å legge bort kniven og selvskadingen og jobber med å uttrykke dine følelser, tanker og eventuelle problemer på en annen og mer hensiktsmessig måte.

Det du sliter med er for tungt til at du skal takle dette helt alene. Alle problemer vokser seg større og verre jo mer du holder dem for deg selv og grubler alene. Derfor anbefaler jeg at du snakker med dine foreldre, en lærer som du stoler på og med helsesykepleier om det du sliter med av vanskelige tanker og følelser, selvskading og at du føler at du blir mobbet av de andre på skolen din.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Alarmtelefonen for barn og unge på telefonnummer 116111. Åpent kl. 15–08 (når barneverntjenesten har stengt). Døgnåpen telefon i helgene. Du kan også bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte.

Når du får noen å snakke med vil du etter hvert få hjelp til å sette ord på det du sliter med av vanskelige tanker og følelser. Da vil etter hvert også trangen til selvskading forsvinne og du vil få det bedre med deg selv på sikt. De vil også hjelpe deg slik at andre behandler deg bedre enn det de gjør i dag. Det er derfor viktig at du skaffer deg hjelp slik jeg har foreslått til deg her.

Husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Jeg ønsker deg masse lykke til videre! Legger ved noen artikler her til deg.

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no