Lurer på hvordan får mer stabilt humør.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no og så bra at du har gått i behandling og at du også i dag har behandling hos en psykolog for det du fortsatt sliter med! For jeg leser her at du har det såpass vanskelig i dag med angst/panikkangst, lav selvfølelse, vansker sosialt, vansker med konsentrasjon og humørsvinginger som gjør hverdagen din og livet ditt slitsomt.

Jeg kan ikke svare deg på diagnose eller si noe om Autisme har noe med det du sliter med å gjøre da jeg vet lite om deg og da dette mediet ikke egner seg for slike vurderinger.

Men det jeg vil si til deg er at du skal huske på at det er håp! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på for det finnes hjelp for det du sliter med slik at du kan får det bedre med deg selv på sikt.

Humørsvinginger kan ha mange årsaker. Det kan komme av at man har mange vankelige tanker og følelser som man ikke klarer helt å håndtere på en god måte. Det kan også ha en biologisk forklaring da hormoner, enten for mye eller for lite, kan gi slike vansker. Det kan også være at du slik du skriver om her sliter med angst/panikkangst og lav selvfølelse med mange negative tanker om deg selv. Dette kan også føre til slike humørsvingninger som du beskriver her.

Jeg skal komme med noen råd til deg, både for panikkangst og lav selvfølelse. Når det gjelder angst, uansett hva slags type angst du har, så er det slik at hvis du begynner å rømme ut av angstsituasjoner mens hjertebanken og de ledsagende katastrofetankene er på det sterkeste, så forverrer du angstproblemet sitt slik at det føles enda vanskeligere å møte den situasjonen som utløste angst og ubehag neste gang. Slik kan man havne i en ond sirkel hvor man lever på evig flukt fra angsten. For enkelte blir dette et så stort handicap at du blir forhindret fra å gjennomføre et vanlig dagligliv og gjøre de tingene du har lyst til.

Det er ikke farlig og det går over av seg selv. Følg med hva som skjer i kroppen din og bli kjent med dine egne reaksjoner. Kroppen din gjennomgår en reaksjon som signaliserer fare, og det som skjer fysisk i kroppen er helt naturlige stressreaksjoner som kroppen er bygd for å tåle. Det eneste som ikke er normalt i denne situasjonen er at det mangler et faremoment. Det at kroppen din signaliserer fare betyr ikke at du er i fare. Det er bare tankene dine som spiller deg et puss når du begynner å tenke at det er farlig å være i en situasjon der panikkanfallet kommer i kroppen din.

La anfallet komme og gå over, og så fortsetter du med det du holdt på med etterpå helt som vanlig. For å dempe ubehaget kan du prøve med denne pusteteknikken: Pust rolig og dypt helt ned til under beltestedet. Hold pusten der i 4-5 sekunder. Pust rolig ut igjen. Gjenta dette til du føler at kvelningsfornemmelsen gir seg. Det hjelper også å puste rolig ut og inn i en papirpose noen ganger.

Husk at det ikke finnes farlig å være redd og føle angst. Det er fryktelig ubehagelig og slitsomt å ha det slik, men det er ikke farlig. Og heldigvis finnes det flere ting som hjelper mot angst slik at plagene blir mindre. Du kan få mye informasjon ved å kontakte Angstringen Norge, tlfnr. 22 22 35 30, et nettverk av selvhjelpsgrupper for mennesker med angstproblemer. Sjekk her. Jeg anbefaler også at du skaffer deg en mestringsbok om angst som gis ut av Psykiatrisk Opplysningsfond, se denne linken. En annen nyttig bok er "Trange rom og åpne plasser" som er skrevet av psykologene Torkil Berge og Arne Repål.

Førstehjelp mot panikk:
Panikkanfall varer gjerne i maks 10-20 minutter. Du kan få åndenød og hjertebank, begynne å svette eller skjelve. Legene har ingen medisinsk forklaring på fenomenet. Fysisk sett er alt i orden. Panikkangst handler om redselen for å bli redd.

Dette er nyttig å tenke på når du får sterk angst:
•Du har en normal reaksjon, men i feil situasjon.
*Anfallet er ikke farlig. Du kommer ikke til å miste kontrollen, blir verken gal eller syk.
•Du skal tenke på hva som skjer i kroppen din eller hva som faktisk skjer rundt deg, og ikke hva du frykter skal skje. Du skal la redselen komme og gli over uten å kjempe imot.
•Du skal puste jevnt og rolig med magen. Trekk pusten helt ned til under beltestedet og hold inne 4-5 sek. før du puster langsomt ut igjen. Det hjelper også å puste inn og ut noen ganger i en papirpose.
•Du skal fortsette med det du har holdt på med når anfallet har avtatt.

Når de gjelder det å få bedre selvfølelse så handler det ofte om hvordan man tenker om seg selv og de situasjonene man opptrer i. Det å slite med lav selvfølelse og ha mange negative tanker om seg selv er noe som man kan jobbe med tankemessig, slik at de kanskje på sikt blir lettere å møte de sosial situasjonene og slik at humøret ditt blir mer stabilt.

For mange, også for deg, så blir det slik at våre tanker blir våre største fiender/plagånder fordi de hindrer oss i motbevise de fordi de oppleves så vonde at man forsøker å unngå situasjoner hvor disse kan bli aktivisert. Vi mennesker er slik at vi former fastlåste tanker om oss selv ut fra de erfaringer vi gjør. Disse fastlåste tankene, enten de er positive eller negative, har en tendens til å forsterkes ved at vi legger merke til alt som bekrefter at de er sanne. Det betyr at negative tanker om oss selv, opprettholdes ved at vi ikke vektlegger erfaringer som tyder på det motsatte. De erfaringene som er i samsvar, lagres som "bevis" på at det er sant det vi trodde.

Når man sliter med lav selvfølelse så har man mange negative tanker om deg selv og man er ofte redd for at også andre har slike negative tanker om en. Det blir derfor vanskelig og angstfylt å være sammen med andre for man vil jo ikke gjøre noe "feil" eller bli sett slik at andre kan tenke noe negativt om en.

Problemet med å slite med lav selvfølelse blir at man har en tendens til å glemme alle de positive opplevelsene man har og de man er fornøyd med ved seg selv, og som jeg er sikker på at du også har! Man fokuserer utelukkende på de negative og det man ikke liker ved seg selv, og disse tankene blir ofte beskrivende for en selv og for hverdagen. Hvis dette blir et mønster så blir selvfølelsen lavere og lavere.

Når ensomheten kommer sammen med tanker om at du ikke kan bli likt av noen, kan du begynne å tro på at du ikke er ønsket av noen. Du kan falle i grublemodus og bli stående fast i lammende selvkritikk. Du kan bruke timer, dager og netter på å plage deg selv med at du ikke er noe verdt og bare til bry.

Dette er den lave selvfølelsens vonde sirkel. Du bruker den vanskelige situasjonen du er kommet i til å beskylde deg selv, og det forsterker negative følelser. Sterk tristhet og usikkerhet om du er verdt å like, gjør det vanskeligere for deg å ta kontakt med folk rundt deg, gjør at det blir vanskelig å konsentrere seg og kan gjøre at humøret svinger slik du skriver her at du sliter med.

Jeg vil anbefale deg er å ikke akseptere disse negative tankene du har om deg selv, men heller begynne å utfordre de! Den beste metoden å jobbe med dette på, er og snakke positivt til deg selv og støtte og oppmuntre deg selv aktivt og regelmessig daglig. Du kan begynne idag ved å si til seg selv om og om igjen mange ganger for dag noen av følgende setninger: "jeg er bra nok som jeg er", "det kommer til å gå bra", "det går bra å leve med en dårlig prestasjon", "det gjør ikke noe om jeg gjør feil", "pyttsann, det er jo bare en enkeltstående kamp/trening", "det går over", " jeg gjør så godt jeg kan, så får det gå som det går" og/eller andre setninger som passer for deg. På denne måten er du med på å bryte en "ond sirkel" som det høres ut som du er kommet inn i.

Fortsett å snakke med psykologen du går til og med de du snakker med på skolen. Kanskje du kan spørre de på skolen du snakker med om de kunne ha vært med deg på time hos psykologen og hjulpet deg å forklare psykologen din om det de ser at du sliter med når du er på skolen. Det tror jeg vil kunne vært til god hjelp. For det er bra å ha en annen, en komparent/informant, som kan beskrive de de ser at du sliter med for når man det veldig vanskelig selv så er det ikke alltid så lett å helt klare å forstå eller beskrive hvordan man har det.

Du kan også vise psykologen din det du har skrevet her til oss i ung.no. Psykologen din og du vil sammen finne ut av hva du sliter med og sammen legge en plan for at du på sikt skal få bedre selvfølelse, mindre angst, bedre konsentrasjon, få det lettere sosialt og få et mer stabilt humør. Det er jeg helt sikker på!

Ikke gi opp! Snakk mer med de du snakker med om det du sliter med og vis psykologen din det du har skrevet her til oss i ung.no. Du vil etter hvert få det bedre med deg selv. Jeg legger ved noen artikler her til deg som jeg håper at du kan kikke litt på. Husk at det er Håp!

Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no