Jeg vet at farmor ikke har lang tid igjen å leve, er ikke klar for døden.

Hei,

det forstår jeg kjempe godt. Det er så vondt å miste noen en er glad i!

At hun stadig kommer oftere på sykehus med flere og flere sykdommer kan være et tegn på at hun kommer til å dø. Det er kjempe vanskelig å stå utenfor og se at noen du er så glad i bli så syk.

Samtidig så er det på en måte en forberedelse på døden, både for henne og for deg.

Så klart du synes dette er vanskelig og sårt! Det er ikke rart om du begynner å gråte hvis du skal fortelle noen om dette.

Samtidig tror jeg kanskje det kan være godt å snakke med, og bli kjent med noen, som kan støtte deg i dette over tid. Også den dagen hun dør.

Helsesykepleier på skolen kan være en slik person. Jeg lover deg at vi er vant til å få gråtende elever på døren og forstår veldig godt når noen synes det er så vanskelig å snakke!

Hvis du ikke vil snakke med helsesykepleier på skolen, så kan du forsøke å kontakte helsestasjon for ungdom og si at du trenger å snakke. Her jobber helsesykepleiere som er vant med å snakke med ungdom i sorg.

Ellers så kan en venn eller noen i familien være gode å snakke med. Ikke tenk så mye på at du gråter, det er ikke alt som trenger å fortelles med ord, noen gang så sier tårene alt du trenger å fortelle.

Jeg håper du åpner opp til noen om dette så du ikke føler seg så alene.
Takk for at du ville dele det med oss!

Vennlig hilsen helsesykepleier