Beskriver å slite med noe som minner om misofoni.

Jente, 18

nå går jeg VG3 og jeg kan huske tilbake til barneskolen at jeg har hatet tyggelyder. Det har ikke alltid vært like sterkt nå, men huske spesielt at jeg hatet tyggelyder til familien. Ettersom årene har gått har det bare blitt verre og nå spiser jeg aldri middag med familien min lenger med mindre jeg har i ørepropper. Mamma synes det er flaut når jeg sitter med de hvis vi har besøk, men jeg klarer absolutt ikke høre på familien min sine tyggelyder. Før kunne jeg sitte der et par minutter, men det endte opp med at jeg ble så rasende og måtte gå ut av rommet. Blir så sint at jeg gråter, ødelegger ting og må slå i puta eller lignende. Det frustrerer meg også at ingen i familien tar det seriøst og snakker til meg med mat i munnen eller småspiser mens de snakker med meg. Spesielt moren min som ler av meg når jeg blir sint. Jeg skjønner veldig godt at dette er mitt problem og ikke deres, men føler likevel at det er småting man kan unngå for å ta litt hensyn, men det blir som sagt bare verre..

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Takk for at du skriver til oss i ung.no!

Det du beskriver å slite med kan minne om noe som kalles for misofoni. Personer med tilstanden som er kalt misofoni har problemer med å høre spesifikke lyder.

Misofoni betyr bokstavelig talt hat for lyd. Begrepet går også under lyd-sinne og selektivt lydfølsomhetssyndrom. Det karakteristiske ved misofoni er at personen reagerer med sinne, aversjon og emosjonelt ubehag ved, som oftest, menneskeskapte lyder, som for eksempel spiselyder, smatting og slike lyder som du beskriver å reagere på her. Men dette er også lyder som de fleste andre kan finne irriterende, uten at det behøver å være noe galt med en.

Misofoni er egentlig mer beskrivelse av et symptom, enn en diagnose. Det er hvor mye dette plager deg i hverdagen som bestemmer om det er et problem eller ei.

Hvis Misfonien hadde ført til at du ikke kunne spise sammen med venner eller familie, om du ikke klarer å være i rom med noen som f.eks knitrer med en pose eller puster tungt er det kanskje et større problem som krever behandling.

Jeg leser her at du opplever dette som et stort problem når du ikke klarer å spise sammen med din familie.Jeg vil derfor anbefale deg at du tar opp dette med dine foreldre, fastlegen din og med helsesykepleier på skolen din eller helsestasjon for ungdom. Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no.

De fleste vil nok oppleve smatting, pusting og slurping om irriterende, men det er hvordan dette påvirker hverdagen din som bestemmer om det er et stort problem for deg eller ikke. For deg virker det som et stort problem, og et problem som har vart lenge, og jeg håper derfor at du kan snakke med noen slik jeg har anbefalt deg her.

Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg! Legger ved noen artikler her til deg som du kan kikke litt på. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no

Besvart: 26.4.2023