Å gå til psykolog har påvirket noen sider av livet negativt. Hva gjør jeg?

Annet, 16

Å gå til psykolog er vanskelig. Hele livet har jeg prøvd å undertrykke følelsene mine, forsøkt å skjule, glemme og få dem til å forsvinne. Terapi har gitt meg mye stress til det punktet at jeg ikke kan tenke på noe annet enn døden. Jeg har hatt selvmordstanker hele livet, men det har aldri vært så ille som det er akkurat nå. Jeg vil ikke tenke på fortiden min, men jeg føler meg så tvunget til det. Den eneste grunnen til at jeg er der er for å få en slags diagnose - enten det er autisme, borderline personlighetsforstyrrelse eller bipolar lidelse... Jeg trenger en diagnose slik at livet kan bli lettere, så jeg kan sette et "navn" på oppførselen min. Jeg kan ikke fortsette med livet uten å vite hva problem jeg har, men har jeg ikke noe annet valg enn å gå gjennom slike plagsomme minner for å få diagnosen? Jeg opplever at å snakke om barndommen har negativt påvirket min evne til å gå på skole, jobbe med skolen, være sammen med fam/venner og opprettholde relasjoner. Hva skal jeg gjøre?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei du!

Fint at du tar kontakt.

Jeg tenker at det høres ut som du bør snakke med din psykolog om dette som du opplever. Da tenker jeg spesielt at det er viktig og lurt at du sier akkurat det som du skriver hit om at du 1) Syns det å snakke om barndom/fortid har gjort skole og hverdag verre for deg og at du har mer selvmordstanker enn noen gang og at du 2) Er opptatt av det å få en diagnose.

Jeg tenker flere ting angående dette du skriver. Det ene er at det er ikke slik at det å få en diagnose i seg selv nødvendigvis gir noe endring i hvordan du har det. Dette kan være et fokus som er litt vanskelig å følge og som ikke vil gi noe spesielt til følelsen om hvordan du har det fordi du har det likt inni deg uavhengig av om du har en diagnose på papiret eller ikke. Diagnoser blir utredet og satt fordi man ønsker å finne best mulig hjelp og oppfølging til den det gjelder. Diagnoser kan derfor være retningslinjer for både hvilken behandling/oppfølging som kan være lurt å få og også hvilke rettigheter man eventuelt har knyttet til (noen av) diagnosene.

Det som med andre ord kanskje vil være et bedre og mer relevant fokus akkurat nå er å heller si noe om hva du føler du trenger hjelp til (altså hvordan det du strever med påvirker deg i hverdagen) og også å være tydeligere på det du tenker at du ikke har så godt av (å snakke om barndommen). Det er ikke slik at all type behandling og utredning passer like godt for alle og at det psykologer gjør alltid vil treffe. Det er bare du som kjenner hvordan du har det på innsiden og hva du tenker. Det kan være lurt å dele dette med psykologen for å komme litt på samme spor og for at vedkommende skal kunne både forstå deg bedre og også hjelpe deg så godt som mulig.

Ønsker deg masse lykke til på vegen!

Alt godt fra psykologen

Besvart: 19.2.2023