Tenker mye negativt om meg selv, og har behov for bekreftelse fra andre.

Jente, 16

hei, jeg har en tendens til å veldig lett tenke at andre synes jeg er irriterende, plagsom eller rar og tenke at de bare er hyggelige mot meg fordi de føler at de burde. jeg er ikke så kul, har ikke begynt med festing som de fleste andre og tror keg har ganske dårlig selvtillit. noen ganger kan tanken om at verden ville vært et bedre sted uten meg slå meg. jeg vet at jeg har en mamma og pappa og familie som er glad i meg, men jeg føler at jeg trenger bekreftelse fra andre som ikke er familien min. hvis jeg ikke får bekreftelse blir jeg fort veldig usikker og begynner å spekulere i hva andre måtte tenke om meg, jeg tror alltid at alle tenker negativt om meg, uansett hvem det er. jeg klarer ikke å legge fra meg denne tanken. hvordan kan jeg få til å endre dette? jeg merker også at jeg noen ganger ikke er sikker på hvordan jeg skal oppføre meg, og at jeg blir usikker på oppførselen min, kanskje andre tenker jeg er veldig selvsentrert eller høylytt, derfor snakker jeg mye eller sier lite

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei og takk fir at du skriver til oss om følelsene dine.

Du har kommet inn i et spor hvor du overtenker mye og tolker andres tanker om deg. Det gjør deg både usikker og utrygg, og fører til at du endrer adferd og ikke klarer å slappe av i sosiale situasjoner. Noe må gjøres, og du lurer på hva som er lurt.

Det som kan være lurt er å snakke med noen voksne som har mye erfaring i forhold til negative tanker, og selvfølelse. Det som er helt sikkert er at du ikke kan vite hva andre tenker om deg, eller hva de andre egentlig synes om deg. Mange er svært utsikre på seg selv i ungdomstiden, selv om de virker trygg på utsiden. Du tolker også andre, og kan ta feil. Det hjelper likevel ikke, for tankene kommer uansett.

Det å jobbe med tankene sine tar tid. Da er du nødt til å åpne opp og være villig til å gi en annen person tilgang til hvem du er. Jeg tenker det kan være fint å snakke med helsesykepleier på skolen eller noen som jobber i psykisk helse i kommunen om dette. Da trenger du ingen henvisning, men kan selv ta kontakt og be om samtale.

Du er heldig å ha en familie som bryr seg om deg og et trygt hjem. Det betyr veldig mye når man er usikker sosialt ellers. Snakk med foreldrene dine om dette. Da vet de hva du strever med og at du er moden nok til å be om hjelp fra andre som jobber med dette.

Hvis du trenger noen å snakke med i julen anonymt kan du ta kontakt her:

Hjelpetelefonen er Mental Helses gratis døgnåpne telefontjeneste for alle som trenger noen å snakke med. Du kan være anonym og de som svarer har taushetsplikt. Telefonen (116 123) er åpen hele døgnet, hver dag hele uka.

Med ønske om en god jul fra helsesykepleier.

Besvart: 23.12.2021