Jeg sliter etter at en kompis tok selvmord, ingen bryr seg eller forstår.

Hei.

Jeg forstår at du har det vanskelig om du har mistet kompisen din i selvmord, det er nokså meningsløst og veldig trist. Og om du oppfatter at de rundt deg ikke forstår eller bryr seg, forstår jeg at det er ekstra vanskelig for deg.

Samtidig er det bra at du søker råd og ber om hjelp, og tenker at du skal velge andre løsninger når livet blir tøft. For det er viktig å søke hjelp når livet er vanskelig og en ikke helt ser løsninger.

Og det er bra at du går og snakker med helsesykepleier på skolen, men jeg synes det er leit at du opplever at hun ikke helt forstår hvordan du har det. Men hvordan kan du hjelpe henne til å forstå deg bedre? For jeg er sikker på at hun ønsker å kunne både hjelpe og forstå deg, men noen ganger trenger også helsesykepleier litt hjelp, ved at du åpner opp om det som gjør det så vanskelig. Hva med å la henne lese ditt spørsmål og svar her?

Og det er litt trist at du oppfatter at dine foreldre ikke kan være til hjelp, fordi de er så mye på jobb. Mange foreldre er veldig travle og da er det ikke alltid så lett å finne rom for de gode samtaler og tid for trøst og oppmuntring. Men hva med å snakke med helsesykepleier om dette. Kanskje kan hun ta en prat med foreldrene dine, slik at de også forstår at du trenger dem nå.

Det finnes også andre hjelpeinstanser du kan benytte. Jeg har lagt ved en artikkel om dette som jeg anbefaler deg å sjekke ut. Her kan du finne hjelpetelefoner og andre instanser hvor det arbeider mennesker som kan lytte og forsøke å forstå.

Ellers synes jeg du finne ut hva du selv kan gjøre for å gi deg selv noen pauser i sorgen. Det er naturlig at du sørger og savner den gode kompisen din og spesielt om det var han du snakket med når du trengte noen. Men hold deg i litt aktivitet og unngå å sitte alene og gruble på alt det triste. Vær med venner eller klassekamerater, selv om du kjenner deg trist og lei og helst vil være alene. Jeg vet det ikke er lett, men gjør et forsøk og snakk med helsesykepleier om hvordan du kan gi deg selv pauser fra sorgen, samtidig som du gir rom til å sørge, for det er også nødvendig.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen helsesykepleier, Ung.no