Blir lei meg når storebror med tourette sårer meg.

Jente, 13

Hei, jeg har en bror på 17 år som har Tourette syndrom, pga dette er det jeg som må slutte når vi krangler og mamma og pappa sier at «jeg er eldst inne i hodet mitt». De sier at ting er vanskeligere for han, så derfor får han det som han vil hvis vi mener to forskjellige ting, eller hvis vi vil ha samme tingen. Mamma og pappa tror at alt er så mye lettere for meg, men å vokse opp med at han kan fø si og gjøre som han vil med meg har gjort meg veldig sensitiv, blir nå lett lei meg over ting han gjør, og det er jeg som får kjeft. Har snakket med mamma og pappa om dette mange ganger, men de bryr seg ikke. Han har kun Tourette og jeg har prøvd å finne informasjon om dette med om det endrer oppførsel på noen måte men finner det ingen steder. Er det pga Tourette? Og hva kan jeg gjøre?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære lillesøster på 13 år,

Takk for ditt viktige innlegg her på ung.no

Det er nok ofte en forventning om at "den friske" av to søsken må tåle mye mer enn den som har en diagnose. Men det betyr ikke at det er lett.

Du er jo også i en sårbar periode av livet ditt. Ofte kan man bli litt "hudløs" i tenårene og negative kommentarer går rett inn og sårer. Det er veldig forståelig at du ikke klarer å overse det han gjør og sier til deg som gjør deg trist.

Det beste hadde selvsagt vært om du kan snakke med foreldrene dine, få de til å forstå hvordan du har det og at det ikke er greit å være den som alltid får kjeft og må ta imot alt. Men du har jo allerede prøvd å snakke med dem...

Kan det være noen andre du kan snakke med? F.eks. helsesøster på skolen, en lærer, rådgiver, noen andre du stoler på? Det kan være godt å bare snakke om hva som skjer inni deg, av tanker og følelser - slik at du får sortert og forstått deg selv litt bedre.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 5.1.2022