Hvordan kan jeg tenke mer positivt når jeg ikke trives på skolen?

Jente, 13

Hei. Jeg er en 13 år gammel jente. Jeg startet på ungdomsskolen for et halvt år siden og går nå på ntgu. Jeg startet uten å kjenne noen fordi jeg ville få mer trening i hverdagen. De første månedene hadde jeg det ikke bra. Helt fra dag en har jeg hatet ungdommsskolen mer enn alt pg jeg har grått nesten hver dag. Jeg sliter mest med presset. Presset om å gå med kule klær eller å alltid være tilstede uten å se helt depreimert ut. Jeg føler ekg ikke klarer å være meg selv. På barneskolen var alt mye bedre. Jeg var 200% meg selv og haddr venner som respekterte meg uansett hva jeg gikk med eller hva jeg sa. Jeg føler ungsomsskolen er et eneste stort press. Jeg har prøvd å snakke med mamma, men det virker ikke som hun bryr seg så mye. Det er derfor jeg skriver her. Det eneste ønsket mitt er at jeg ikke skal grue meg til skolen hver dag. Det eneste jeg tenker på er at jeg gleder meg til vgs så jeg kan begynne med de gamle vennene mine igjen. Hvordan skal jeg tenke mer positivt?

Svar

Hei og takk for at du er så åpen med oss her på Ung.

Det å føle på et sånt press og ikke kunne være seg selv er en vanskelig påkjenning over tid. Det tar mer og mer plass, og da blir det vanskelig å mestre på skolen og i idretten etterhvert. Derfor er det veldig viktig at du tar tak i dette nå, slik du gjør.

Det jeg vil råde deg til er å snakke med helsesykepleier på skolen eller noen andre som jobber i nærheten der du bor (psykisk helsetjeneste). Det kan også være en lærer eller rådgiver på skolen du har tillit til. Jeg antar du har hatt eller skal ha en 8.klassesamtale med helsesykepleier, noe som er vanlig. Der bør du ta opp dette. Helsepersonell har taushetsplikt, og er flinke til å samarbeide med skole og foreldre hvis du ønsker det.

Jeg tenker at det kan være flere muligheter for deg for å få det bedre. Men disse vurderingene må du gjøre sammen med voksne som kjenner miljøet. Hvis du ikke har møtt noen elever du kjenner du kan være naturlig sammen med, kan det være vanskelig å ta initiativ til kontakt. Selv om mange har "kule klær" og følger normen på skolen, er det sannsynligvis flere som føler som deg! Men hvis ingen snakker om det, er det vanskelig å si noe. Vanskelig å oppdage.

Det å bruke 3 år på å vente på videregående, er veldig mye bortkastet tid. Du skal ha det bra i disse årene, selv om ungdomstiden svinger svært mye for de fleste. Det å trives er grunnlaget for å klare det faglige også.

Jeg tenker at når du har snakket med en voksen om dette, så må dere sammen snakke med mamma så hun forstår alvoret. Det er ikke noen som skal overse hvordan du føler det. Det er ikke greit. Du trenger den støtten.

Med vennlig hilsen helsesykepleier.

Besvart: 5.1.2022