Jeg sliter utrolig med mat, jeg ser på meg selv som stygg og feit!

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det du står i nå er veldig tungt, og det er forstålig at at du er sliten når du står i så mye på en gang. Du har mistet farmoren din, det er sykdom i familien, skolepress, og samtidig kjemper du med tanker om kroppen og mat hver dag. Når så mange vanskelige ting skjer samtidig, kan både følelsene og tankene bli mye sterkere og mørkere.

Det er viktig at du vet at kroppen din, ut fra høyde og vekt, ikke er slik tankene dine sier. Når man har det sånn som du beskriver, kan hjernen begynne å tolke kroppen feil, og det føles veldig ekte selv om det ikke stemmer. Det du opplever handler derfor ikke egentlig om hvordan du ser ut, men om hvordan du har det inni deg.

Måten du beskriver forholdet til mat på, med å hoppe over måltider og føle skam når du spiser, er tegn på at dette har blitt noe mer enn bare vanlige usikkerheter. Det er noe som fortjener hjelp, og det er bra at du allerede snakker med en psykolog. At hun vurderer å henvise deg videre, betyr at du trenger og fortjener mer støtte akkurat nå.

Det kan hjelpe å fokusere på små ting i hverdagen, som å prøve å ikke hoppe over måltider, selv om det er vanskelig. Ikke fordi du må gjøre alt riktig, men fordi kroppen og hjernen din trenger energi for å håndtere alt du står i. Når man spiser for lite, blir tankene ofte enda strengere og tyngre.

Det er også viktig at du er ærlig med psykologen din om hvordan du egentlig har det før timene tar slutt. Du kan si akkurat det du skrev her, at det har blitt mørkere og at du er redd det skal bli verre. Det gir henne mulighet til å hjelpe deg på riktig måte.

Selv om du ikke vil gjøre mammaen din mer bekymret, kan det også være godt å dele litt mer med henne. Hun er allerede redd fordi hun bryr seg, og det å være ærlig kan gjøre at du slipper å bære alt alene.

Når du ser deg i speilet og får negative tanker, kan det være mindre slitsomt å ikke prøve å krangle med dem hele tiden, men heller legge merke til at tanken kommer, og så flytte oppmerksomheten din over på noe annet. Tankene føles sanne, men de er ikke alltid til å stole på.

Det viktigste er at du ikke trenger å ha det sånn for alltid. Det du opplever nå føles fastlåst, men det er mulig å få det bedre med riktig hjelp og støtte.

Håper svaret mitt er til hjelp. Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier