Slitt med angst siden barndommen har også litt helseangst

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no om hva du strever med.

Det har vært mye belastninger for deg de siste årene og katastrofetankene dine gjør det ikke bedre for deg.

Når du leter på nettet etter symptomer og plager, så finner du nesten alltid det du leter etter (og frykter). Dette er de med helseangst sin største fiende.

Slik du beskriver ditt forhold til helse og din frykt, har du iallefall et snev av helseangst (kanskje ganske mye!). Helseangst er en overdreven redsel for sykdommer.

De fleste med slik angst følger godt med på hva som skjer i kroppen, og tolker mye av det de oppdager som tegn på sykdom. Dette kan føre til sterk angst. Dersom du har et stort fokus på helse, liv og død og oppsøker lege ofte for å sjekke at du er frisk, og det begrenser deg i livet ditt, kan det trekke i den retningen.

De fleste med helseangst er livredde, og de kan være overbevist om at de har en alvorlig sykdom/skade selv like etter at de har vært hos legen. De søker konstant etter bekreftelse, men slår seg ikke til ro med det.

Det er ofte at det er våre tanker som bestemmer hvilke følelser vi får. For å bli bedre må du jobbe med å innse at det er frykten for å bli syk som er hovedproblemet.

Du bør tenke over hvordan du ønsker å tolke kroppens signaler og dine handlinger, på en måte som ikke er så ødeleggende for deg. Det er ikke medisinen isotretnoin som er skadelig for deg, det er katastrofetankene.

Mye handler om aksept. Og for å få til det, bør du med tankene dine forsøke å dempe frykten og lære å akseptere at noen ting ikke behøver å representere sykdom. Men det er ikke lett å få til dette på egenhånd og jeg vil anbefale at du snakker med noen, en helsesøster på skolen/helsestasjon for ungdom eller en psykolog, slik fastlegen din anbefalte.

Husk at det nesten alltid bare er tanker og tanker er ikke farlige, de stemmer ofte ikke med virkeligheten. Det kan være lurt å skille mellom tanker og sannheter. Du kan øve deg på å tillegge slike tanker litt mindre troverdighet. Ting som ennå ikke har skjedd kan du foreløpig ta med en klype salt. Da vil redselen gradvis reduseres.

Jeg kan også anbefale et selvhjelpsprogram, trykk her.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no