Jeg mistet en nær venn i 6.klasse, klarer ikke tenke på noe annet.

Hei,

Takk for at du skriver til oss om noe som er så sårt og vondt for deg.

Det er forferdelig vondt å miste noen man er glad i og som er så stor del av hverdagen din. Utifra din beskrivelse, får jeg inntrykk av at du ikke klarte å sørge i 6.klasse når hun døde, at det rett og slett ble for mye. Du holdt inne eller unngikk å føle på sorgen og savnet - sikkert fordi det ble for voldsomt og smertefullt.

Dessverre blir ikke et sånt traume borte uten at du forholder deg til det. Unngåelse fører ofte bare til at problemene blir større.

Selv om du kjenner på stor motstand og ikke ønsker å gå inn i det vonde, så trenger du å sørge. Sorg og savn er vondt å kjenne på, men er naturlig i en sorgprosess og på en måte også nødvendig for å kunne gå videre.

Jeg vil anbefale deg at du nærmer deg og beskriver tankene og følelsene du har knyttet til tapet av din venninne - sammen med noen som du stoler på, kanskje foreldrene dine? Kanskje foreldrene hennes?

Våg å kjenne på smerten, den er ikke farlig for deg, du vil tåle det bedre enn du tror. Men gjør det sammen med noen, noen som klarer å trøste og lytte.

Du kan også snakke med helsesykepleier på din skole.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no