Når jeg tenker på at jeg lever blir jeg svimmel og får panikk

Jente, 13

Litt dårlig forklaring kanskje. Du vet når man tenker på at man lever så blir det rart og man blir drit svimmel og får skikkelig panikk. Det har jeg slitt med i cirka 5 måneder og orker ikke mer. Klarer ikke og snakke med helsesøstra med det eller noen. Anfallene kan komme nårsomhelst. Kommer mest vist det er masse bråk rundt meg eller sterkt lys som det er i gymshallen, eller vist det er helt mørkt, eller mye bevegelse. Vist jeg hører på musikk med airpodsene mine er jeg ikke så svimmel. Men på skolen kan eg jo ikkje bruke mobilen. Og det er der eg har mest annfal. Spess når vi har gym og rett etterpå to timer med valfag. Og jeg har gym i valfag. Jeg anner ikkje hva eg gjør. Klarer ikkje og forklare hvordan eg har det til noen. Hele liver mitt har blitt snudd på hose etter eg begynte på ungdomskolen. Liksom har jeg fått en sykdom? Har hat der noe sånt lignende før at jeg har tenkt at det har vert rart og leve men ikke sånn som det er no. Og ikkje så lenge. Håper dere kan har gode råd.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære jente 13 år,

Dette er vanskelig å svare på, og det trengs nok noen flere samtaler for å prøve å finne ut hvorfor du blir så svimmel og får panikkanfall.

Du sier det har vært sånn de siste 5 månedene. Jeg forstår du er utrolig sliten av å ha det sånn. Var det noe spesielt som skjedde for ca. 5 måneder siden? Det høres ut som at det kommer i mange forskjellige situasjoner som ikke likner så veldig på hverandre.

Jeg tenker det er veldig viktig at du får sagt ifra til noen, så du kan få hjelp til finne ut av hvorfor du har det sånn som du har det. Du sier at du ikke klarer å forklare hvordan du har det til noen, men du har skrevet det veldig fint her. Så tipset mitt er derfor at du viser dette til mammaen og pappaen din, så de kan hjelpe deg! Fastlegen kan også hjelpe til med å finne ut om det er noe med kroppen som gjør at du har det sånn.

Du sier at hele livet ditt ble snudd på hodet etter at du startet på ungdomsskolen. Det er en veldig utfordrende tid i livet som vi vet inneholder mange oppturer og nedturer. Det kan være veldig vanskelig å sortere ut tanker og følelser, men det finnes heldigvis god hjelp å få! Skriv gjerne ned de tankene og følelsene du har, og del det med noen.

Husk at du ikke er alene, og at dette ikke er noe du skal bære på alene. Det er derfor viktig at du søker om hjelp.

Jeg legger ved noen artikler som jeg anbefaler deg å lese.

Ønsker deg masse lykke til! Håper du får det bedre snart.

Vennlig hilsen, Psykolog i ung.no

Besvart: 6.3.2024